Hopp til innhold

Dårlige beiteforhold i Indre-Finnmark

Mye snø skaper problemer for reindrifta.

Død rein i Vest Finnmark
Foto: NRK

I Sørøya døde 16 rein etter trailertransport fra Finnmarksvidda til Hasvik. Dyrene var i så dårlig forfatning at de ikke tålte å bli fraktet .

Det skal ha vært tøffe beiteforhold i området reinen har holdt seg de siste ukene.

– Stor fare for sult

Reineier og leder i midtre sone i Vest-Finnmark Mathis A.Oskal bekrefter at det er dårlige beiteforhold i Indre-Finnmark.

– Det har snødd så mye i Indre-Finnmark at det er stor fare for at reinen sulter, sier Oskal.

Meteorologisk institutt melder at deler av Finnmarksvidda hittil i år har fått 150-250 prosent nedbør av normalen.

Oskal sier at det ikke direkte er en nødsituasjon, men at det er tungt for dem som holder på med vårflyttinga at det er så mye snø.

– Noen skal i tillegg nå fram til kysten på bestemte tidspunkter for å nå prammingen.

Frykter flere døde rein

Oskal frykter at det flere kommer til å oppleve at rein dør under flyttinga.

Reindød i Vest-Finnmark

Reinen døde etter transport fra vinterbeiter i Indre Finnmark. Dyrene døde på Sørøya.

Foto: NRK

– Ja, det frykter jeg, siden det har kommet så mye snø de siste ukene. De har flytting foran seg og skal ha rein i gjerdet, så det er veldig sannsynlig at rein kommer til å dø, sier Oskal og legger til at det ikke er uvanlig at noen reinkalver dør i forbindelse med flytting og transport.

– Men jeg håper det går bra, sier Oskal. Han forteller at flytting med trailer både kan være en fordel og en ulempe for rein som er i dårlig forfatning.

– Hvis en sulten rein må stå i gjerdet lenge før transporten, så er det fare for at den dør, spesielt om den så får mat den ikke tåler så godt. Samtidig kan transport redde svake dyr.

– Kommer an på været videre

Oskal tror at mye kommer an på været nå.

Reindød i Vest Finnmark

Reineiere frykter flere rein kan dø.

Foto: NRK

– Hvis det blir så mildt at snøen blir våt og det deretter blir kaldt igjen, uten at snøen har smeltet så mye at det er bare flekker, så kommer reinen til å sulte.

Oskal er med i et beredskapsutvalg, hvor blant annet reindriftsagronomen, Mattilsynet og sonelederne er med. I går hadde de et møte.

På møtet bestemte de seg for å åpne et beredskapsfond, hvor alle reindriftsdistriktene har satt av penger til, slik at reineiere som må mate reinen sin kan søke om penger fra fondet.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.