Hopp til innhold

– Helt uakseptabelt

Dyrebeskyttelsen Norge reagerer svært kritisk til reindøden i Finnmark.

Reindød i Vest-Finnmark
Foto: NRK

Odd Harald Eidsmo

Odd Harald Eidsmo.

Foto: Dyrebeskyttelsen Norge

– Det er helt uakseptabelt, sier informasjonsansvarlig Odd Harald Eidsmo til nrk.no/sami.

I dag ble det kjent at 16 rein døde etter å ha blitt fraktet fra vinterbeiter i Kautokeino til Sørøya i Vest-Finnmark.

– Dessverre vanlig

– Dessverre har dødsfall under transport blitt en vanlig del av husdyrhold og reindrift. At dyr er så forkomne at de ikke klarer transporten sier mye om hvilke forhold dyrene lever under. Det er da viktig at man setter spørsmålstegn ved hva man skal akseptere av driftsformer, sier Eidsmo.

Ifølge reindriftssutøvere i Vest-Finnmark skal det ha vært tøffe beiteforhold i området reinen har oppholdt seg de siste ukene.

– Det har snødd så mye i Indre-Finnmark at det er stor fare for at reinen sulter, sier Mathis A. Oskal til NRK Sámi Radio.

Oskal er leder i midtre sone i Vest-Finnmark. Han frykter enda flere dyr kan dø.

– Reineiers ansvar

Dyrebeskyttelsen Norge mener det er for lett å skylde på snø og dårlige beiteforhold.

– Vi mener man i mange tilfeller holder for mange rein i forhold til næringsgrunnlaget. Til syvende og sist blir det reineiers ansvar å sørge for at deres dyr ikke står i fare for å sulte, sier informasjonsansvarlig Odd Harald Eidsmo.

Han hevder videre at reindrifta uunngåelig vil påføre dyr lidelser ved innfanging, transport og slakt.

– Hvis man ikke ser alternativer til å drive med rein må man i det minste kunne sørge for at antallet dyr ikke gjør at det blir noen fare for sult, sier Eidsmo til nrk.no/sami.

Ifølge Eidsmo arbeider Dyrebeskyttelsen Norge med dyrevernproblemene ved reindrift.

– Blant annet arbeider vi for beredskapsplaner for krisefôring i beiteområdene og skjerpet kontroll av dyrevernmyndighetene.

Når skal det gripes inn?

Seniorinspektør i Mattilsynet, Sofus L. Olsen forteller at det ble holdt møte i 2006 om når reinsdyrene skal avlives. På det møtet deltok reinbeitedistriktene i området, reindriftsforvaltningen i Øst- og Vest-Finnmark, reinpolitiet, dyrevernnemnda og Mattilsynet.

– På det møtet ble det diskutert når man må gripe inn ovenfor de svake reinkalvene som blir ført over til kysten på denne tiden av året. Vi hadde en god dialog med noen faglige innlegg og det var reineiere tilstede, forteller Olsen.

I møtet kom partene til enighet om at et reinsdyr som har ligget i et område i mer enn 12 timer uten mat, må avlives.

Olsen legger til at reineierne selv er de beste til å vurdere helsa til reinsdyrene.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.