Hopp til innhold

– Hadde vært naturlig å spørre oss

Den største samiske lavvoprodusenten, Venor, klager over at de ikke er spurt om tilbud til å levere lavvoen som skal brukes under filmfestivalen i Cannes.

Lavvo
Foto: Sigve Nedredal

Lavvoen Norge og de samiske områdene profileres med som reisemål under filmfestivalen i Cannes er kjøpt av onkelen til en av samarbeidspartene, som leier lavvoen til prosjektet.

Overrasket

Den største samiske lavvoprodusenten, Venor, klager over at de ikke er spurt om tilbud.

– Vi er jo veldig overrasket, for Venor er jo en av de største merkenavnene i Sápmi. Jeg synes det hadde vært helt naturlig at vi ble spurt i og med at vi er i Kautokeino og filmen Kautokeino-opprøret skal markedsføres der, sier daglig leder i lavvoprodusenten Venor i Kautokeino, Rávdná Sárá Hætta.

11 meter stor lavvo

Med blant annet en 11 meter stor lavvo og filmen om Kautokeino-opprøret skal Norge og de samiske områdene profileres som reisemål på filmfestivalen i Cannes om én uke.

Sammen med sponsorer satser Norwegian Film Commision og statseide Innovasjon Norge to og en halv million kroner på dette, ifølge avisa VG.

Kjøpte av onkelen sin

Styreleder i Bulet Eco Siida, Roger Mandal, er den som har kjøpt og leier ut lavvoen til prosjektet. Han er selv på tur til Cannes med lavvoen, som en av samarbeidspartene.

– Jeg har kjøpt lavvoen i Manndalen og han jeg har kjøpt den av har jeg et langt kundeforhold til.

– Det er både sponsormidler og statlige midler i det her, og lavvoen du snakker om er kjøpt av onkelen din, hva tenker du om det?

– Lavvoen har jeg kjøpt privat.

– Men det blir betalt leie for denne lavvoen?

– Ja, det blir det, men det er vel urelevant.

Ingen kommentar

Lederen for prosjektet i Cannes, Børre Berglund, i Norwegian Film Commision, sier dette:

– Hvordan de ordner interne forhold og innkjøp, det må de stå ansvarlig for. Det har jeg ingen kommentar til.

Reiselivsdirektør, Per Arne Tuftin, i Innovasjon Norge er ikke tilgjengelig for kommentar, fordi han er på reise i Finnmark.

Korte nyheter

  • – Det er den største skammen vi har i Senter for samisk helseforskning

    Saminor er en helse- og levekårsundersøkelse i kommuner hvor befolkningen historisk har samisk, kvensk og norsk tilhørighet.

    Det er til nå blitt gjennomført to helse- og levekårsundersøkelser – Saminor 1 fra 2003 til 2004, og Saminor 2 fra 2012 til 2014.

    Saminor 3 har for første gang undersøkelser sør for Troms, forutenom Evenes som ble tatt med som grensekommune til Skånland. Det vil si at de tidligere ikke har foretatt undersøkelser i lulesamisk eller sørsamisk område.

    – Men da vi hadde vært inne i de kommunene og brukte hele to år på kun ti kommuner, da hadde ikke vi mer penger igjen, så da måtte vi stoppe. Og da sa også myndighetene at nå har dere gjort så mye innsamling at det får det holde. Den gangen ble altså ikke lulesamisk befolkning eller sørsamisk befolkning inkludert. Det er den største skammen vi har i Senter for samisk helseforskning. Spørreskjema gikk ut til både lule- og sørsamiske områder, men ikke den kliniske undersøkelsen, fortalte faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad til kommunestyret i Hamarøy i går.

    – Vi har snudd kartet på hodet. For vi tenkte det at hvis vi ikke har nok penger, så kommer de til å stoppe
    oss på et eller annet punkt. Men de gruppene vi skal prioritere, og de geografiske områdene vi skal prioritere, det er sør- og lulesamisk område. Og hvis de da vil stoppe oss på grensen mellom Troms og Finnmark, så må det bare være. Men det tror jeg ikke de kommer til å gjøre, fortsatte Broderstad.

    Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner sør for Hamarøy, og er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Forskningsleder for SAMINOR 3 og faglig leder for Senter for samisk helseforskning Ann Ragnhild Broderstad.
    Foto: UiT
  • Ráđđehus áigu rievdadit náittoslága

    Ráđđehus áigu rievdadit náittoslága hehtten dihte vilbeliid ja oambeliid náitaleamis guhtet guimmiineaset. Seammás sávvá ráđđehus ahte láhkanuppástus maid hehtte bággonáitalemiid.

    Láhkanuppástus guoská maiddái eará lagaš fulkkiid náitaleapmái, nu go omd. eanu ii sáhte náitalit nebiinis.

    – Ággan lea ahte dat galgá unnidit dearvvašvuođavára mánáin, muhto das lea maid váikkuhus ahte dat sáhttá eastadit bággonáitaleami, mii leamaš dehálažžan midjiide, dadjá mánáid- ja bearašministtar Kjersti Toppe (Bb).

  • Válgabeaivi šaddá čakčamánu 8. b. 2025

    Stáhtaráđis bearjadaga mearriduvvui ahte boahtte stuorradigge- ja sámediggeválggaid válgabeaivi lea mánnodaga čakčamánu 8. b. 2025.

    Suohkanat sáhttet ieža mearridit lágidit go válggaid maiddái sotnabeaivve čakčamánu 7. b. 2025.

    Valglokale i Oslo
    Foto: Erlend Dalhaug Daae / Erlend Dalhaug Daae