Hopp til innhold

Forsket på fornorskning av stedsnavn

Resultatet er en doktoravhandling om fornorskning av samiske stedsnavn.

Kaisa Rautio Helander

Kaisa Rautio Helander

Foto: Åse Pulk / NRK

Kaisa Rautio Helander ved Samisk høgskole forsvarte fredag offentlig doktorgradsavhandlingen "Namat dan nammii. Sámi báikenamaid dáruiduhttin Várjjaga guovllus Norgga uniovdnaáiggi loahpas".

– Fornorskning et sentralt tiltak

Avhandlingen er en undersøkelse om fornorskning av samiske stedsnavn i Varanger-området i perioden 1814–1905. Ved hjelp av teorier fra navnegransking, historie og geografi undersøkes offentlig bruk av samiske stedsnavn og hvordan norske stedsnavn bevisst ble laget i samiske områder.

– Fornorskning av stedsnavn var et sentralt tiltak i den systematiske assimileringspolitikken i Norge, forteller Rautio Helander.

To strategier

Rautio Helander har funnet ut at den systematiske fornorskningen av stedsnavn bygget på to strategier.

Toponymisk undertrykking betyr at hvis et sted ikke hadde et norsk navn, så ble et slikt navn laget og det opprinnelige samiske navnet ble brukt i parentes under det norske navnet.

Kaisa Rautio Helandera girji

Doktorgradsavhandlingen til Kaisa Rautio Helander 'Namat dan nammii. Sámi báikenamaid dáruiduhttin Várjjaga guovllus Norgga uniovdnaáiggi loahpas'.

Foto: Anne Olli / NRK

Toponymisk fortielse betyr at det norske navnet ble valgt som det eneste offentlige navn og det samiske navnet, på tross av at det var det opprinnelige navn på stedet, ble ikke registrert på offisielle kart.

– Disse strategiene ble bevisst brukt for å bygge opp en oppfatning av norsk bosetting på samiske områder.

– Bevisst navnepolitikk

Forskjellene i samisk og norsk førte til store språklige utfordringer når det gjaldt de norske navnekonstruksjonene.

– Forskjellige myndigheter, som kartverket og jordsalgsmyndigheter, brukte ofte ulike strategier når de skulle fornorske et samisk navn. Dette viser at de norske navnene ikke var forankret i navnetradisjon, men at de var resultat av bevisst navnepolitikk, sier Rautio Helander.

Vegskilt vekket interesse

Kaisa Rautio Helander forteller at hun begynte å forske på samiske stedsnavn fordi hun oppdaget at de samiske stedsnavnene sjelden var å se i for ekspempel vegskilt. Det vekket hennes interesse slik at hun begynte å forske på hvordan stedsnavnene har vært historisk og hvordan de etterhvert er blitt fornorsket.

Hun håper at denne forskninga kan hjelpe til i det fremtidige arbeidet å offentliggjøre samiske navn i muntlig tradisjon.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat