Hopp til innhold

– Reingjerdene bryter den naturlige balansen

Seksjonsleder Ørjan Jenssen ved miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Finnmark sier at reingjerdene ødelegger den naturlige balansen.

SE TV-innslag: Reingjerdene ødelegger den naturlige balansen

Reingjerder ødelagt

Illustrasjonsfoto: reingjerde

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Ørjan Jenssen

Ørjan Jenssen

Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

Jenssen mener at reingjerdene i Finnmark har mange konsekvenser utover det å holde reisndyr i et område.

– Det er blitt dokumentert at reingjerdene tar livet av mange ryper, og i noen områder antydes det at gjerdene tar livet av like mange ryper som jegere klarer å jakte, sier Jenssen.

– Bryter naturlige trekk

Det er ikke bare smådyr og fugler som blir rammet, også for elgkalver blir gjerdet en stor hindring, de kan bli frakilt fra sin mor når de ikke kommer seg over gjerdet.

– Gjerdene har også en barriereeffekt, den kan bryte naturlige trekk. Rein kan også bli stående å stange mot gjerdet, som medfører at det blir mye tråkk og beiteskader, sier Jenssen.

Dette igjen er med på å opprettholde et kunstig høyt rødrevbestand når dyrene kan gå langs gjerdene og finne mat. Stor revebestand på vinteren gir igjen konsekvenser for andre dyr på sommeren. Høyt antall rødrev medfører at et større antall dyr og fugler blir tatt. Dette bidrar til at den naturlige balansen blir brutt.

– Alle sider må belyses

Jensen sier at de ikke har noen formening om det er mange gjerder eller ikke, men han understreker at det er viktig at prosessen rundt reingjerdespørsmålene blir god og at alle sider av et gjerde blir vurdert.

– Vi er opptatt av at når et gjerde skal bygges, at man har vurdert grundig om et gjerde er nødvendig eller ikke. Da må de reindriftsfaglige grunnene og andre effekter av gjerdet belyses og vurderes når man bestemmer om en søknad skal innvilges.

Blir ikke konsekvensutredet

Jenssen forteller at i dag blir ikke de midlertidige gjerdene konsekvensutredet.


– Vi har stilt spørsmålet til departementet om disse gjerdene skal konsekvensutredes eller ikke, men vi har ennå ikke fått noe svar.


Jenssen sier at de midlertidige gjerdene som faktisk er midlertidige, det kan de leve med. Det er gjerdene som blir liggende permanente bør gjennomgås en utredning på forhånd.

LES OGSÅ: – Dyr setter seg fast i reingjerdene

Røde streker er ulovlige oppsatte reingjerder

Røde streker illustrerer ulovlige oppsatte reingjerder.

Foto: Illustrasjonskart / NRK

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK