Hopp til innhold

- Slutt å si "leage buorre"

"Værsågod" er noe de fleste vet skal brukes, men ordet kan ikke oversettes direkte til samisk. Det blir meningsløst, mener Ole Mathis Hetta.

Ole Mathis Hetta
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Med nesten 100 samepolitikere fra fire land i møtesalen hvor samisk språk var tema, aksjonerte Hetta.

Hør konferansen på nrk.no/sami

- Jeg brukte anledningen til å påpeke dette slik at vi en gang for alle kan bli ferdige med uttrykke "leage buorre". Det er nemlig mulig å si dette på en samisk uttrykksmåte, sier Hetta til nrk.no/sami.

GULDAL: "Leage buorre" ii leat buorre

Hetta er vararepresentant i Sametinget for Norske Samers Riksforbund, og deltar på samisk parlamentarikerkonferanse i Rovaniemi. Han er til daglig seniorrådgiver ved Samisk samfunnsmedisin.

LES OGSÅ: 95 samepolitikere samlet

Positivt mottatt

Hetta har mange ganger påpekt bruken av "leage buorre" - som altså er en oversettelse av "værsågod" - overfor sametingspresidenter, ordførere og andre.

- Mange er enige med meg om dette. Reaksjonene har stort sett vært positive, men "leage buorre" har festet seg så mye at det vil ta sin tid å få det bort. Jeg håper at folk klarer det, sier han.

På konferansen fikk han applaus.

Han ønsker heller at folk sier "livččii buorrin" eller "šattašii buorrin" ved anledninger hvor betydningen skal være "værsågod". Når noen takker for maten, kan man si "šatta falli", mener Hetta.

- Hva hvis jeg sier "leage buorre" til deg?

- Da ville jeg ha svart; hvem skal jeg "være god med". Når man oversetter ord for ord til samisk, så blir betydningen helt meningsløs.

Felles organisering av språket

På parlamentarikerkonferansen er samisk et av hovedtemaene. Visepresident i det finske Sametinget, Irja Seurujärvi-Kari jobber med å få til en felles nordisk organisering av samisk språk.

Irja Seurujärvi-Kari

Irja Seurujärvi-Kari.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Arbeidet er grenseoverskridende og skal gjelde for alle samer og samiske dialekter. Forslaget går blant annet ut på å opprette et samisk språksenter som i første rekke skal forske på språket, utvikling av språket deriblant terminologi og opprettelse av elektronisk ordbank, forteller hun til NRK Sámi Radio.

Seurujärvi-Kari mener det er viktig å få til et samarbeid over landegrensene.

- Vi snakker om at vi er et folk, men likevel har det vist seg vanskelig å få grenseoverskridende samarbeid til å fungere. Jeg tror det er snakk om å ha en politisk vilje til å gjennomføre det, sier hun.

Hun tror mange vil få praktisk daglig utbytte av tiltakene.

- Dette er viktig fordi vi hele tiden opplever at færre bruker samisk, sier Irja Seurujärvi-Kari.

LES OGSÅ: - Mer norsk og engelsk

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK