Hopp til innhold

Bruker mer penger på egne politikere og byråkrater

2005: Opposisjonsleder Egil Olli (Ap) kritiserer NSR for å bruke for mye penger til administrasjon ved Sametinget.

2009: Ingen andre enn sametingspresident Olli har noen gang brukt så mye penger til Sametingets administrasjon.

Rune Fjellheim (t.v.) og Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (t.h.) og sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Tre år etter den knallharde kritikken av daværende sametingsråds disponering av pengene, viser det seg Arbeiderpartiet i maktposisjon er rausere med pengene.

Nå betaler Sametinget fem leiligheter til både rådets politikere og rådgivere. Da NSR satt ved makten, betalte Sametinget én leilighet.

– Jeg har god samvittighet, svarer president Olli i dag.

Mer til politikere og byråkratiet

En sammenstilling NRK Sámi Radio har utarbeidet utfra Sametingets budsjettdokumenter fra 2005 og 2009-budsjettet, viser at Arbeiderpartiet ikke lenger er like opptatt av hvor mye av pengene går til politikere og administrasjon (se tabeller nedenfor).

Sametingsrådet i 2005 som ble ledet av NSRs Aili Keskitalo, budsjetterte 5,8 millioner kr til seg selv.

I høst, da Arbeiderpartiet for første gang laget sitt eget budsjett for første gang, viser at sametingsrådet kommer til å bruke 7,2 millioner kroner til sin drift. Dette er en økning på 1,4 millioner kr fra 2005.

Driftsutgiftene til administrasjonen har økt fra 53,2 millioner (2005) til 81,2 millioner (2009). Økningen er på 28 millioner kr.

Sametingsrådet

Slik har sametingsrådets budsjett endret seg fra 2005 og til og med neste år.

Sametingsrådet

Revidert 2005-budsjett

Budsjett 2006 

  +/- i kr

  +/- i prosent

5.243.00

5.866.000

+ 623.000

+ 11,9%

 

 

 

 

Revidert 2006-budsjett

Budsjett 2007

 

 

5.866.000

6.085.000

+ 219.000

+ 3,7%

 

 

 

 

Revidert 2007-budsjett

Budsjett 2008

 

 

6.885.000

6.735.000

- 150.000

- 2.2%

 

 

 

 

Revidert 2008-budsjett

Budsjett 2009

 

 

6.435.000

7.200.000

+ 765.000

+ 11.9%

Ekspander/minimer faktaboks

Sametingets administrasjon

Slik har driftsutgiftene ved Sametingets administrasjon endret seg fra 2005 og til og med neste år.

Driftsutgifter administrasjonen

Revidert 2005-budsjett

Budsjett 2006

  +/- i kr

 +/- i prosent

53.285.000

55.025.000

+ 1.740.000

+ 3,3%

 

 

 

 

Revidert 2006-budsjett

Budsjett 2007

 

 

55.335.000

58.245.000

+ 2.910.000

+5,3%

 

 

 

 

Revidert 2007-budsjett

Budsjett 2008

 

 

59.145.000

63.071.000

+ 3.926.000

+ 6,6%

 

 

 

 

Revidert 2008-budsjett

Budsjett 2009

 

 

75.518.000

81.210.000

+ 5.692.000

+ 7,5%

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.