Hopp til innhold

Vil få flere til å bruke gamle ordbøker

Forlaget Davvi Girji i Karasjok vurderer å tilpasse Konrad Nielsens samiske ordbøker til dagens skrivemåte.

Davvi Girjji lágádushoavda Synnøve Solbakken-Härkönen.

Forlagssjef Synnøve Solbakken-Härkönen i Davvi Girji.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Prosjektet er fortsatt på planleggingsstadiet.

– Vi synes det hadde vært veldig viktig å tilpasse disse ordbøkene til dagens skrivemåte, slik at flere bruker bøkene. Bøkene er jo en språklig skatt, sier forlagssjef Synnøve Solbakken-Härkönen.

Mange glemte ord

Konrad Nielsens Lappisk (samisk) ordbok
Foto: Åse Pulk / NRK

Professor Konrad Nielsen utga ordbøkene på 1930-tallet og selv om de er skrevet på en gammel skrivemåte, så brukes ordbøkene den dag i dag. De er grunnlaget for all nordsamisk leksikografi og er standardreferansen blant språkforskere. Ordbøkene dekker dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino.

– I det samiske samfunnet snakker vi om at vi må pleie språket vårt. I disse ordbøkene er det veldig mange ord som gjennom tidene er glemt og som det sikkert er laget nye ord for, så det hadde vært viktig å ta disse mer aktivt i bruk og slik berike det samiske språket, sier Solbakken-Härkönen.

– Er allerede gjort

Men leder i Sametingets språkstyre Rolf Olsen synes prosjektet Davvi Girji vil gjennomføre er verdiløst. For arbeidet med å tilpasse ordbøkene er allerede gjort, på finsk side.

– De vet vel ikke at Irja Saurajärvi Kari og andre ved universitetet i Helsinki allerede har tilpasset Konrad Nielsens ordbøker til dagens skrivemåte, så jeg synes dette arbeidet er ganske verdiløst, sier Olsen, som forteller at dette arbeidet, ettersom han har forstått, ikke er utgitt ennå.

Savner kommunikasjon

Olsen synes Davvi Girji heller burde ta kontakt med universitetet i Helsinki og forhøre seg om de kan bruke dette på norsk side også. Han synes kommunikasjonen over landegrensene er ganske dårlig.

– Man har savnet et felles kommunikasjonssenter. Derfor har språkstyret foreslått å etablere et nordisk kompetansesenter, hvor noen fortløpende kunne informert om pågående prosjekter og de siste hendelser, sier Olsen.

Korte nyheter

  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi