Hopp til innhold

Kampanjer full av råskap

Dyrevernorganisasjonene som i årevis har kjempet for å forby seljakt, bruker raffinerte metoder for å vinne opinionens gunst.

Fra IFAWs kampanje mot canadisk seljakt.

Fra IFAWs kampanje mot canadisk seljakt.

Foto: Faksimile av IFAWs hjemmeside

International Fund for Animal Welfare (IFAW) og People for Ethical Treatment of Animals (PETA) er to av organisasjonene som kjører kampanjer mot seljakt.

Sterke virkemidler blir brukt for å få både opinionen og makthaverne med seg. I kampanjene spiller internett en stor rolle. Lederne i den Europeiske Union (EU) har iallefall latt seg overtale til å forby salg og innførsel av selprodukter innenfor unionens tollmurer.

LES OGSÅ: – Totalt umoralsk vedtak av EU

Canadisk seljakt som verstinger

IFAW kjører først og fremst kampanjer mot canadisk seljakt, som organisasjonen presenterer som verstingene og de mest kyniske i bransjen.

Selunge i Canada
Foto: DAVID BOILY / AFP

"Hvert år blir hundretusener av selunger slaktet på isødet utenfor den canadiske kysten. Mer enn 95 prosent av selen blir drept når de er bare noen dager eller uker gamle", opplyses det i IFAW sin kampanje som er kalt "Save Baby Seals: End the Seal Hunt" (Bevar selungene: Stopp seljakten).

Bilder av hvite selunger som blir slått ihjel med hakapik på den kritthvite sneen gjør nok stort inntrykk på publikum. Når du i tillegg får en slik tekst, ja da må du nok bare smelte fortere enn isen på Arktis under den globale oppvarmingen:

"Hvis du bare kunne være vitne til grusomhetene personlig, så ville hjertet ditt briste. Nyfødte selunger blir flådd eller blør mens de er i live ... klubbet ihjel ... eller skutt og etterlatt skadet for å dø under isen".

IFAW video på YouTube mot den kommersielle seljakta i Saint Laurence bukta (ekstern lenke). Denne videoen er i skrivende stund sett 68.545 ganger.

Bruker OL mot seljakt

Også dyrevernorganisasjonen PETA har kampanjer mot seljakt. Den nyeste kampanjen ble startet i vinter og retter seg først og fremst mot de oplympiske vinterlekene i Vancouver 2010.

Olympic Shame 2010 - Stop the Slaughter.
Foto: Faksimile av PETA-logo

Kampanjen kalles "Olympic Shame 2010 - Stop the Slaughter". På logoen til kampanjen ser man en mann som holder på å slå ihjel en selunge med hakapik. Fra de olympiske ringene drypper det blod.

"Alle øyne er rettet mot Canada idet de forbereder seg til de olympiske vinterleker i 2010. Denne ekstra oppmerksomheten vil sette søkelys på landet og med dette fører et større ansvar i det å være et godt eksempel på resten av verden. Defor vil vi be Vancouver Olympic Organizing Comittee om å hjelpe til å stoppe den canadiske selslakten".

Også denne kampanjen beskriver med ord hvor ille, barbarisk og grusom organisasjonen synes at seljakten er.

PETA har brukt sterke visuelle virkemidler i selkampen.

PETA har brukt sterke visuelle virkemidler i selkampen.

Foto: KAVEH ROSTAMKHANI / AFP

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Dien logu mielde rehkenastet eiseválddit boanddaide dietnasa. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.