Hopp til innhold

Reineiere sjokkert over ødeleggelsene

Gruveselskapet Store Norske Gull har gjort mye større ødeleggelser under gull-letingen enn det reineierne i Karasjok var klar over.

Mineralleting i Karasjok

Resultat etter Store Norske Gulls gruvevirksomhet i Karasjok.

Foto: Reinbeitedistrikt 16

Selskapet og representanter fra reindrifta var på befaring i området onsdag der arbeidene foregår. Det man fikk se, var ikke noe positivt for reineierne.

– Jeg er sjokkert over ødeleggelsene i området, men vi har hatt en anelse om hvordan situasjonen er, sier leder for reinbeitedistrikt 16, Nils Johan J. Gaup.

Mineralleting i Karasjok

I området er det også slam på bakken etter boringen.

Foto: Reinbeitedistrikt 16

Han forteller at allerede sist vinter unngikk all rein området, som tidligere var et fast beiteland for reinen om vinteren.

LES OGSÅ: Store Norske Gull og reindrifta enige

LES OGSÅ: Snakker om forsøpling

Ødeleggelsene kartlegges

– Vi er nødt til å få kartlagt hvor stort område som er ødelagt, men vi antar at det er snakk om 2000-3000 kvadratmeter stort område, sier Gaup.

Det skal være brukt beltevogner for å komme seg til og fra området, som ligger langt unna bilvei. I fjor ble det brukt helikopter for å frakte utstyr og folk.

– Da var det ikke så ille som nå, fortsetter lederen i reinbeitedistriktet, som sier at de ikke kan miste reinbeiteland.

Hittil har så og si ingen hatt kontroll over hva selskapet gjør i området og i hvor stort omfang det bores. Nå vil reindrifta ha mere kontroll.

Misfornøyd med dispensasjonene

Nils Johan Gaup retter kritikk mot Karasjok kommune og Fylkesmannen i Finnmark angående dispensasjonene som gis.

– Vi vil ha forklaring på hvordan dispensasjonene er gitt, og på hvilke grunnlag. Her kan også være brudd på dispensasjonsloven, sier han.

De krever også all dokumentasjon og konsekvensutredninger fra de ulike instansene, som kommunen og fylket.

Han mener at det i dag er altfor lite krav til gruveselskapene. En husbygger har mye flere krav enn et gruveselskap, som i hans øyne gjør mindre ødeleggelse enn gruvebedriftene.

Mineralleting i Karasjok

Jørgen Stenvold i Store Norske Gull befarer området.

Foto: Reinbeitedistrikt 16

-Overraskende lite ødeleggelser

Store Norske Gulls representant, Jørgen Stenvold var også på befaring i området. Han sier at det er overraskende svært lite slitasje i de områdene arbeidene foregår.

– På Ráitevárri er det lite spor, men der er kutta skog som skal ryddes, sier han.

Han sier at det er litt mere ødeleggelser på Suolomaras, der omlag seks kvadratmeter torv er revet opp. Stenvold presiserer også at det er mindre skader i år sammenlignet med i fjor.

– Vi og reindrifta har litt ulik oppfatning, men må oppsummere dette når sesongen er over i slutten av august, sier han.

Store Norske Gull begynte med gull-letingen i Karasjok kommune i fjor sommer, og de antar at det gjenstår 1500 meter i arbeidet.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset