Hopp til innhold

Krever ytterligere redegjørelse

Kautokeino kommune ivaretar psykisk utviklingshemmedes behov blant annet i brukermøter. Det redegjør de til Fylkesmannen i en tilsynssak. Fylkesmannen er ikke fornøyd med svaret.

Omsorgsboliger i Kautokeino
Foto: Marit Elin Kemi / NRK

I mars i år ble en 48 år gammel psykisk utviklingshemmet mann i Kautokeino funnet omkommet etter at han forlot omsorgsboligen sin uten tilsyn.

LES: Frøs trolig ihjel

I 2002 innførte Kautokeino kommune et system med elektronisk barnevakt, så kalt babycall, for å passe på beboerne om natten. Men også etter dette skal mannen ha blitt sett vandrende alene på kvelds- og nattestid.

Redegjørelsen viser møtestrukturen

Helsetilsynet vurderte at det ikke var grunnlag for tilsynssak fra deres side etter dødsfallet, og sendte saken til Fylkesmannen i Finnmark som har tilsynsmyndighet i forhold til sosialtjenesteloven.

Fylkesmannen i Finnmark slo etter dødsfallet fast at Kautokeino kommune hadde manglende rutiner ved omsorgsboligen .

Fylkesmannen ba om kommunens redegjørelse for hvordan kommunen på en systematisk og planmessig måte ivaretar andre tjenestemottakeres sikkerhet innefor samme tjeneste og hvordan kommunen ville evaluere at iverksatte tiltak har tilsiktet effekt.

En gjennomgang av kommunens redegjørelse viser kommunens møtestruktur fra tjenestenivå til kommunens overordnede ledelse.

Behov blir ivaretatt i møter

En forenklet gjengivelse som fylkesmannen har gitt av kommunens tilbakemelding viser følgende:

  • Den enkelte tjenestemottaker har primærkontakt, faglig ansvarlig er sekundærkontakt. Den enkelte tjenestemottaker har individuell plan, plankoordinator og ansvarsgruppe.
  • Den enkelte tjenestemottakers behov blir ivaretatt i ”brukermøter”. I disse møtene deltar tjenestemottakers hjelpeverge og primærkontakt og faglig ansvarlig/sekundærkontakter, møtene avholdes hver 6. uke. I møtene gjennomgås praktiske forhold, ressursbehov, tiltak, og individuell plan. Møtene fungerer også som en evaluering av de siste 6 uker.
  • Faglig ansvarlig er i møter med enhetsleder én gang per uke. I disse møtene gjennomgås blant annet behov i tjenestene, sikkerhet på generelt grunnlag for tjenestemottakerne og kompetanseplanlegging.
  • Enhetsleder deltar i ledermøte helse hver 14. dag der gjennomgås blant annet behov i tjenestene, kompetanseplanlegging og informasjon til- og fra rådmannen. Enhetsleder deltar også i møter med Rådmannen og hans stab én gang i måneden. På disse møtene gjennomgås status, overordnet ledelse, økonomi og drift.

Ikke fornøyd med svaret

Hos Fylkesmannen er de ikke fornøyd med svaret til Kautokeino kommune.

Fungerende avdelingsdirektør Linda Kråkenes skriver i et brev til Kautokeino kommune at Fylkesmannen vurderer at kommunens tilbakemelding gir god informasjon om de møter som samlet sett ivaretar kommunikasjonen mellom nivåene i kommunen og hvilket innhold de ulike møtene har.

– Tilbakemeldingen gir allikevel ikke tilstrekkelig informasjon om hvordan virksomheten skaffer seg oversikt over områder med fare for svikt.

Fylkesmannen har ikke fått informasjon om kommunen har rutiner for systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å avdekke risiko og sårbarhet.

Fylkesmannen er heller ikke kjent med om det foreligger et avvikssystem som registrerer feil og uønskede hendelser og som har rutiner for håndtering av registrerte avvik.

Fått ny frist

Fylkesmannen vurderer at saken så langt ikke er tilstrekkelig opplyst til at de kan ta stilling til om kommunen har et system som sikrer tjenestemottakerne innenfor samme tjeneste.

– Vi ber om at kommunen oversender interne faste rutiner for gjennomgang av områder med fare for svikt. Vi ber også om kommunens system for melding og håndtering av avvik/feil og uønskede hendelser, skriver fungerende avdelingsdirektør Linda Kråkenes i brevet til kommunen.

Fylkesmannen ber om et svar innen 1. november.

Hverken rådmannen eller enhetsleder for helse i Kautokeino kommune har vært tilgjengelig for kommentar i dag.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK