Hopp til innhold

Mikkel Eira er død

Mikkel Eira fra Masi, døde i natt, 64 år gammel. Eira var en sentral person under Alta aksjonene på slutten av 1970 tallet og i begynnelsen av 1980 tallet.

Mikkel Eira

Mikkel Eira var en av sju som sultestreiket etter at regjeringen sa nei til å stanse utbyggingen av Alta-vassdraget i 1979.

Sultestreik utenfor Stortinget

8. oktober 1979: Da regjeringen nektet å høre på kravet om stans av utbyggingen, sultestreiket sju av demonstrantene utenfor Stortinget.

Foto: Scanpix
Mikkel Eira

Mikkel Eira på Sametinget

Egil Olli (Ap) med bøyd hode.

Sametingspresident Egil Olli

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Eira døde etter lang tids sykdom.

Mikkel Eira var selv med på sultestreiken utenfor Stortinget i 1979. Han var i tillegg hovedtalsmann for de sultestreikende samene.

I 2002 æret Sametinget Mikkel Eira og de andre samene som aksjonert mot altautbyggingen.

Les også:

Mikkel Eiras bortgang mottatt med sorg

Sametingspresident Egil Olli har med sorg mottatt nyheten om at Mikkel Eira fra Masi i Finnmark har gått bort.

Olli kondolerer Eiras samboer og hans familie, og gir sin medfølelse til Mikkel Eiras nærmeste i sorgen.

– På vegne av Sametinget og det samiske folk takker jeg Mikkel Eira for hans innsats for den samiske sak. Det idealistiske arbeid Eira og andre sameaktivister gjorde i en vanskelig brytningstid for samiske interesser, har hatt uvurderlig betydning for utviklingen av det samiske samfunn, sier Olli.

Han viser til at Sametinget i 2002 hedret de som sultestreiket under motstandskampen mot utbyggingen av Alta-vassdraget i 1979 og 1981.

Mikkel Eira var en av lederne av begge streikene og bidro til at norske myndigheter endret sin samepolitikk radikalt.

Statsminister Odvar Nordli etablert Samerettsutvalget som en direkte følge av hendelsene under den samiske sultestreiken i Oslo i 1979.

Samerettsutvalgets arbeid resulterte som kjent i grunnlovsfestingen av samiske rettigheter og etableringen av Sametinget.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK