Hopp til innhold

– Voksne tillater mobbingen

Barneombudet ser alvorlig på saken der nok en mor i Karasjok står frem og forteller om alvorlig mobbing på skolen.

Barneombud Reidar Hjermann
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg liker det svært dårlig og det er et klart brudd på barns rettigheter at barn ikke har voksne rundt seg som klarer å stoppe mobbingen som foregår, sier barneombud Reidar Hjermann til NRK Sami Radio.

Vold og drapstrusler

En mor i Karasjok står i dag frem i avisa Ságat , og forteller om hennes syv-årige sønn som opplever både fysisk og psykisk mobbing på skolen i form av slag, spark og drapstrusler.

– Det min sønn har opplevd på skolen er så graverende og forferdelig at jeg ikke har ord for det engang, sier barnets mor.

Barnets foreldre har orientert skolen ved klassestyreren, ledelsen i Karasjok kommune, fylkesmannen i Finnmark og barneombudet.

Den syvårige guttens foreldre mener at skolen ikke gjør nok med problemet. Rådmann i Karasjok kommune, Hilda Vuolab, sier at Ságat at de har satt igang en rekke tiltak for å få bukt med mobbingen.

– Mobbing er ulovlig

– Når barn krenkes og utsettes for mobbing over tid, så handler det om at voksne tillater det. Det kan være foreldre, lærere eller andre som lukker øynene og vender ryggen til problemene. Mobbing er ulovlig, slår barneombud Reidar Hjermann fast.

Barneombudet i Norge har ingen formell beslutningsmyndighet i enkelte saker, men skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til på alle samfunnsområder.

Barneombud Reidar Hjermann sier at de i de aller fleste tilfellene fungerer som rådgivere og veiledere.

– Kun i enkelte grove saker hvor vi har mistanke om grov tjenesteforsømmelse fra offentlige myndigheter, har vi gått til granskning og politianmeldelse, sier han.

Kommer tilbake i desember

I vår ble det avholdt et folkemøte i Karasjok med mobbing som tema. Salen var full av fagfolk, politikere, tidligere mobbeofre og foreldre av mobbeofre, og kommuneledelsen lovet en bedring.

– Vi må brette opp ermene og begynne å jobbe for å få bukt med mobbingen. Sammen skal vi i bygda jobbe for at vi ikke lenger skal ha mobbing i Karasjok, sa rådmann Hilda Vuolab.

– Vi må jobbe for at folk her i bygda skal føle et fellesskap. Ingen skal trenge å føle seg utenfor, sa ordfører Kjell Sæther.

Barneombud Reidar Hjermann som også var til stede under folkemøtet, har bedt Karasjok kommune om å redegjøre for hvilke tiltak kommunen har iverksatt for å få en slutt på mobbingen. I desember kommer han tilbake for å se hvordan kommunen har fulgt opp løftene.

– Vårt inntrykk fra forrige gang vi var i karasjok var at voksne også mobber hverandre . Det baner vei for at barn skal gjøre det samme mot hverandre. Reaksjonene overfor voksne personer som holder på den måten må jo være en av de første tingene som kommunen tar tak i, sier Hjermann.

– Hvor lang tid vil det gå før ting blir bedre i Karasjok?

– Det er først og fremst opp til de voksne i bygda, sier Hjermann.


Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme kunne gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i begynnelsen av november.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK