Hopp til innhold

– Norge hindrer samisk selvbestemme

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars disputerte i dag for sin doktorgrad. Tema var samefolkets rett til selvbestemmelse.

Laila Susanne Vars under hennes doktorgradsdisputas.

– Temaet selvbestemmelse er ikke så farlig som det virker i mediene, sier Vars.

Foto: Piera Balto / NRK

–Man hører stadig begrepet i samisk politikk, men det finnes ingen forklaring på hva ordet innebærer, sier Vars.

I Norge fins det i følge Vars flere eksempler på hvordan Norge hindrer samisk selvbestemmelse. Nå håper hun at enda flere vil forske innen temaet selvbestemmelse, og at det blir en bredere diskusjon om det.

– Norge har gjennom historien forandret det samiske samfunnet med flere lovendringer, og slik tatt fra oss stor del av selvbestemmelsen. Derfor synes jeg det er viktig at vår rettsoppfatning blir mer synlig.

Forskjellig syn på rettigheter

I avhandlingen sin tar hun spesielt for seg retten til reinmerke. For omlag 30 år siden opplevde mange fastboende samer det som et overgrep når staten slettet deres reinmerker med en ny lov.

– Jeg synes det er et interessant tema. Nesten ingen jurister har tatt for seg temaet før, og det er veldig uklart hva slags type rett det er snakk om. Men det er helt klart at samenes syn på rettigheter, ikke gjenspeiles i norske lover, sier Vars.

Hun trekker frem at også dagens reindriftslov gir adgang til å slette reinmerker, noe som ifølge Vars strider mot samenes rettsoppfatning.

Laila Susanne Vars`datter og mor Elle Márjá Vars. I bakgrunnen: Sametingspresident Egil Olli (t.h)

Mange tilhørere under disputasen. Visepresidentens datter, mor Elle Márjá Vars. I bakgrunnen sametingspresident Egil Olli (t.h)

Foto: Piera Balto / NRK

Vars tok sin doktorgrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hun har tidligere jobbet som jurist på Sametinget. Der hadde hun fokus på rettighetsspørsmålet og var hovedansvarlig for tingets arbeid med Finnmarksloven.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK