Hopp til innhold

Ber staten hjelpe grendeskolene

– Grendeskolene er livsnerven i samisk språk og kultur, hevder visepresidenten.

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingets visepresident, Laila Susanne Vars frykter at små lokalsamfunn legges øde fordi kommuner og fylkeskommuner ikke har ressurser til å opprettholde grendeskoler på grunn- og videregående skolenivå.

GULDAL: Giliskuvllat ja gilit

Grendeskoler i samiske kommuner er en egen sak i sametingets plenum denne uka.

Kan ikke tvinge kommunene

Tidligere har sametingsrådet fremmet saken i forbindelse med handlingsplanen for samisk språk. De har fremmet ønske om særskilte bevilgninger over statsbudsjettet for opprettholdelse av grendeskolene.

– Sametinget kan ikke tvinge kommunene til å opprettholde grendeskolene. Vi kommer ingen vei uten ekstra midler eller andre tiltak som berger skolene, sier visepresident Laila Susanne Vars.

Grendeskolene er kulturbærere

Vars mener at grendeskolene er livsnerven i de små samiske samfunnene.

– Samiske småbygder er fundamentet for eksistensen av samisk kultur. Hvis du tar vekk skolene, forsvinner også butikkene og bosetningen. I små samiske bygdesamfunn bevarer man tradisjonell kunnskap på en mye bedre måte enn i større tettsteder, da man f.eks kan bruke utmarka på en helt annen måte i opplæringen.

Vars mener at også kommunene bør tenke bredere, og ikke begynne å kutte i skolen hver gang sparekniven må frem, sier hun.

Tror ikke på flere nedleggingervarsler

Ordfører Frank Ingilæ i Tana kommune sier at de i et stramt kommunebudsjett alltid må vurderere den helhetlige situasjonen i kommunen.

Arbeiderpartiets Frank Ingilæ
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Tanken om en egen finansieringsordning er god. Det ville vært et godt verktøy for å ta vare på samisk språk og kultur, mener ordføreren.

Tror du du ikke dette vil føre til at flere kommuner nettopp derfor vil vurdere å legge ned grendeskoler slik at staten overtar finansieringen?

– Nei, jeg tror rett og slett ikke kommunepolitikere vil tenke så kynisk, sier Ingilæ.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.