Hopp til innhold

Her er det nok snø

Arrangørbyen av Arctic Winter Games 2010 kan by på det som var mangelvare under de olympiske vinterlekene i Vancouver, nemlig snø

Alberta i Canada

I helga kom det litt nysnø i Grande Prairie og nå skal forholdene ligge til rette for Arctic Winter Games.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

AWG i 2004

I 2004 deltok også samer i AWG. Her gratulerer daværende sametingspresident Sven-Roald Nystø (t.h.) lagleder Petter Asbjørn Balto.

Foto: Oddbjørg Hætta / NRK

De arktiske vinterlekene eller Arctic Winter Games, som er det riktige navnet, holdes i den lille præriebyen Grande Prairie, Alberta, Canada 6. - 13. mars 2010.

Eller liten, det kan jo diskuteres. I Grande Prairie bor det like mange mennesker som i hele Finnmark. Ifølge Wikipedia var folketallet i 2006 på 71.868 innbyggere og Grande Prairie er en av de hurtigst voksende byene i Canada.

Handelssted for urfolk

Grande Prairie ligger i den nordvestlige delen av den canadiske delstaten Alberta og er en sentral by i denne regionen.

Byen har fått sitt navn etter den store prærien som ligger nord, øst og vest for byen. Før den hvite rase kom til området var prærien hjemmet til Cree og Iroquois indianerstammene i Beaver First Nation. På 1700-tallet begynte disse å handle med West Company og denne handelen fortsatte til tidlig på 1800-tallet.

Hovednæringene i Grande Prairie i dag er olje, gass, jordbruk, skogbruk og matproduksjon.

Grande Prairie har såkalt northern continental klima, som er typisk for Alberta og de nordøstlige delene av British Columbia. Vintrene er generelt kalde med en del mildværsdager innimellom. På de varmeste sommerdagene kan temperaturen være oppe i 30 grader celcius.

De siste årene har vintrene variert veldig og i flere år har det vært såkalte "Brown Christmas" tilstander med lite eller ingen snø frem til jul.

Dagtemperaturen i Grande Prairie vil ifølge yr.no ligge mellom -3 og +4 grader celcius i perioden frem til 9. mars . Dette kan bety gode forhold for de som skal konkurrere utendørs under Arctic Winter Games.

Holdes for 21. gang

Arctic Winter Games har etterhvert blitt en tradisjon. Ifølge AWGs egne nettsider var den canadiske finansrådgiveren Cal Miller i Quebec City som fikk i 1967 fikk ideen om å holde egne vinterleker for folkene i nord. Kommisjonær Stuart Hodgson kom også samtidig på samme ide som Miller.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arctic Winter Games i Canada fra 6.mars 2010

Åpnings- og avslutningsseremonien i Arctic Winter Games holdes i Crystal Centre i sentrum av Grande Prairie.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I 1969 begynte kommisjonær James Smith (Yukon), kommisjonær Stuart Hodgson (Northwest Territories) og Alaska-guvernør Walter Hickel å jobbe med ideen om egne vinterleker for arktiske folk. Ideen var at atleter i "det circumpolare nord" skulle kunne få konkurrere på egne vilkår og i sitt eget område.

De første arktiske vinterlekene ble holdt i Yellowknife, Northwest Territories, i 1970. Deltagerne kom fra tre områder i Canada; Yukon, Northwest Territories og Alaska.

Samene besøkte Arctic Winter Games første gang som obesrvatører under lekene i år 2000, som ble holdt i Wood Buffalo, Northern Alberta. Da deltok også atleter fra Yamal i Russland for første gang. Team Sápmi stilte lag første gang til Arctic Winter Games 2004 og de samiske atletene har siden da forsynt seg godt av premiefatet, spesielt i skidisiplinene.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK