Hopp til innhold

«Å stoppe blod» ble godt mottatt

Uvanlig mange kom til boklanseringen til Anni Margaret Henriksen, som var meget fornøyd.

Video Boklansering "Å stoppe blod"

– Dette fortjener alle mine kilder som har vært til stor hjelp, og uten dem hadde jeg ikke klart å utgi boken, sa forfatteren Anni Margaret Henriksen under sitt boklanseringstalen.

Nærmere 80 bokinteresserte møtte opp under gårsdagens boklansering av boken «Å stoppe blod», ved Akademisk Kvarter ved Universitetet i Tromsø.

– Jeg hadde ikke forventet så mange fremmøtte, sa Henriksen.

«Å stoppe blod».

Forfatteren sier at boken handler om flere historier som er satt sammen til en felles historie om "læsing", helberedelse, hjelpere og varsler.

Forfatteren har samlet inn materiale til boken under hennes hovedfagprosjekt i sosialantropologi, som ble avsluttet i 1997 ved Universitetet i Tromsø.

«Læsing» som praktisk hjelp i hverdagen

Materialet til boken har hun fått hos de som bruker «læsing» som medisin i hverdagen deres, spesielt i Vest-Finnmark og Nord-Troms.

Anni Henriksen beskriver læsing slik i boken sin.

«Læsing er en form for bønn rettet mot et lokalt og spesielt problem, som for eksempel en akutt sykdom eller blødning, eller mot langvarige sykdomsplager.»

Det er først og femst i de Læstadianske miljøer at læsingtradisjonen er et godt bevart trosutøvelse.

Fenomenet kan bli en bestselger

Forlaget Cappelen Damm og Nord-Norges største bokhandler Akademis Kvarter ved Universitetet i Tromsø, kan si seg fornøyd til bokens popularitet.

Isak Måseide

Akademisk Kvarter markedsansvarlig Isak Måseide.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Det har vært veldig stor oppmerksomhet til boken i forkant av boklanseringen. Vi har en god del bestillinger inne, så det er klart at dette er en bok som handler om et fenomen som mange lurer på, sa Akademisk Kvarter markedsansvarlig Isak Måseide.

Markedsansvarlig ved bokbutikken har sterk tro på boken.

– Boken kan bli bestselger nå om våren, sa Isak Måseide.

Forfatter Anni Margaret Henriksen er smigret over utsagnet, men er selv beskjeden om boken vil bli så populær.

– Det gjenstår å se, for det har jeg ikke tenkt på, sa hun smilanes.

Skapte mediestorm


«Snåsamannen» Joralf Gjerstad skapte mediebølger uten like, når han lanserte boken sin «Snåsamannen: Kraften som helbreder» for to år siden.

Boken til Gjerstad har lignende tema som «Å stoppe blod» boken har.

LES OGSÅ: Snåsamannen: - Har hjulpet 50.000 mennesker gratis (ekstern link)


– Kulturell revitalisering

Tore Sørlie

Professor Tore Sørlie

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Professor ved helsevitenskapelig fakultetet ved Universitetet i Tromsø og praktiserende psykolog Tore Sørlie kjenner Anni Henriksen og sa noen velvalgte ord i forbindelse med boklansering.

– Det er på mange måter kulturell revitalisering i vår tid ikke bare i forhold til samisk- og annen type kultur. Folk er stigende grad opptatt av tradisjonelle behandlingsformer, sier han.

Professoren forklarer at en del av kulturbevisstgjøring er kanskje en reaksjon på visse begrensninger i den skolemedisinske behandlingen,

– Mange har meninger om at skolemedisinsk behandling har blitt altfor travel og opptatt av sykdommer og avgrensende ting. Behandlingen tar ikke i mot det hele mennesket, sier Proffessor i psykologi Tore Sørlie.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.