Hopp til innhold

Frykter at indianere kan gå til krig

Daglig leder for Regnskogfondet frykter at det kan bryte ut krig i Brasil, hvis myndighetene der tvinger gjennom et omdiskutert damprosjekt.

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, foran et kjempetre i regnskogen i Brasil.

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, foran et kjempetre i regnskogen i Brasil.

Foto: Regnskogfondet

– Indianerstammen Kayapo (ekstern lenke), som er velkjent i Brasil som en ganske stridbar stamme, har sagt at hvis dette pushes fram av brasilianske myndigheter så vil de nærsakt gå til krig, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold.

Regnskogfondet er en av de internasjole ogranisasjonene som har engasjert seg sterkt i bevaringen av den dyrebare regnskogen i Amazonas-området. De har også støttet indianernes kamp mot den planlagte monsterdemningen Belo Monte i Xingu, som er en sideelv til mektige Amazonas.

En føderal brasiliansk domstol ga fredag grønt lys for planene om å bygge denne gigantdemningen , som vil legge Amazonas-stammenes områder under vann.

Omdiskutert demning

Vannkraftutbyggingsplanene har fått mye kritikk, blant annet fra kjente Hollywood-stjerner. Indianerne i området frykter at den planlagte utbyggingen kan gå ut over deres videre eksistens.

Fredagens rettskjennelse innebærer at en avgjørelse i en lavere rettsinnstans, om å nekte demningslisensen, nå ikke gjelder lenger og tillatelsen er nå gyldig og anbudsprosessen kan fortsette, opplyser en talsmann for den regionale føderale domstolen.

James Cameron

MOT GIGANTDEMNING: James Cameron.

Foto: Mark J. Terrill / Scanpix/AP

– Det er veldig beklagelig at brasilianske myndigheter rusher fram. Dette er egentlig et prosjekt man har hørt om allerede mer enn i 20 år, og som det nå har gått veldig høy prestisje i å få bygget ut fra president Lulas og hele den brasilianske regjeringens side. Så sånn sett var det ikke uventet at den støtten som lokalbefolkningen og urfolkene hadde fått fra en regional dommer ble opphevet på sentralt hold. Det var egentlig litt som ventet, sier Løvold.

Avatar-regissør James Cameron og skuespiller Sigourney Weaver var blant de rundt 1000 demonstrantene fra 53 organisasjoner som protesterte mot det omstridte Belo Monte-anlegget i Brasília mandag i forrige uke.

De var der samme dag som stortingspresident Dag Terje Andersen, sametingspresident Egil Olli og sju andre stortingsrepresentanter hadde en rekke møter i Brasils hovedstad, både med miljøvernminister Izabella Teixeira og representanter i den brasilianske kongressen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.