Hopp til innhold

– Man bør lytte til de det gjelder

Avatar-regissør James Cameron mener det er viktig å lytte til dem som blir å lide når det planlegges digre inngrep i naturen.

James Cameron

Regissør James Cameron.

Foto: Robyn Beck / Scanpix/AFP

– Det viktige her er at de som direkte berøres av dette prosjektet blir lyttet til. Denne utbyggingen er også viktig fordi den vil danne presedens for 19-20 andre gigantiske damprosjekter som er planlagt i Brasil, sier James Cameron nyhetsbyrået AP.

Flere Hollywood-kjendiser og berømte musikere støtter indianernes kamp mot Belo Monte demningen. Avatar-regissøren James Cameron og skuespiller Segourney Weaver var med da mer enn tusen mennesker i forrige uke demonstrerte mot utbyggingsplanene.

– Ødelegger regnskogen

Den kjente Hollywood-regissøren er bekymret for gigantprosjektet både av hensyn til de som bor der og fordi han er beymret for de negative konsekvensene dette vil ha for miljøet i verden.

Brasils president Luiz Inacio Lula de Silva

Brasils president Luiz Inacio Lula de Silva.

Foto: MATT DUNHAM / AP

– Dette berører det internasjonale samfunnet fordi dette gigantiske damprosjektet i Amazonas kommer til å ødelegge de naturlige mekanismene å ta vare på karbon. Planeten vår kommer til å dø hvis dette ikke lenger kan få gå sin naturlige gang. Vi kommer alle til å lide på grunn av det, advarer Cameron.

Han håper at den brasilianske presidenten vil høre på hans advarsel.

– Jeg har ennå ikke fått muligheten til å snakke direkte med president Lula. Men jeg har understreket under pressekonferanser at alle land bærer et ansvar med tanke på karbonforurensning. Og siden Nord-Amerika i veldig lang har stått for store deler av karbonforurensningen, så har de også en større gjeld å betale i global sammenheng, mener Cameron.

Korte nyheter

  • Dokumentar om Yanomami-urfolket har verdenspremiere

    Denne helgen har urfolksdokumentaren «The Falling Sky» av Eryk Rocha og Gabriela Carneiro da Cunha om Yanomami-urfolket verdenspremiere under Directors’ Fortnight på filmfestivalen i Cannes.

    Dokumentaren handler om Davi Kopenawa, en sjaman og leder av Yanomami-folket i Amazonas.

    Han er også en av verdens mest kjente talsmenn for urfolks rolle i opprettholdelsen av biomangfold og klimatisk balanse globalt.

    Filmen er inspirert av boken av samme navn utgitt i 2010, skrevet av Kopenawa og den franske antropologen Bruce Albert.

    Rocha og da Cunha dokumenterer kampen til 30.000 yanomamier i Brasil.

    Deres territorium i regnskogen har de siste årene blitt invadert av rundt 20 000 gullgravere, noe som har ført til vold, kvikksølvforurensing av vann, avskoging og spredning av en rekke smittsomme sykdommer blant yanomamiene, som i alt truer deres eksistens.

  • Čoaskaseamos miessemánnu Chiles 74 jahkái

    Eahpedábálaš čakčabuolaš lea leavvan osiin Mátta-Amerihkás.

    Chiles lea registrerejuvvon čoaskaseamos miessemánu-temperatuvrrat 74 jahkái.

    Oaivegávpogis Santiagos ja miehtá rittu leat temperatuvrrat njiedjan lahka jiekŋondási.

    Riikka meteorologalaš instituhtta dieđiha, ahte vuollegis temperatuvrra leat dagahan miessemánu čoaskaseapmosin mii lea registrerejuvvon jagi 1950 rájes.

    Doppe leat eahpedábálaš polára áimmut, mat leat leavvan davás Antarktisas máttaamerihkálaš guovlluide. Dát lea dagahan buolašbáru Chiles.

    Les på norsk

    Utsikt over Santiago, hovedstaden i Chile. I forgrunnen er det noen trær. Midt i bildet er det høyhus, og i bakgrunnen er det fjelltopper med snø på.
    Foto: Sverre Lilleeng / NRK
  • Molleš Birehii kulturbálkkašupmi

    Molleš Biret dahje Berit Alette Eriksen Anti oaččui odne Kárášjoga kulturbálkkašumi.

    Bálkkašupmi juhkkui miessemánu 17. beaivve ávvudeami oktavuođas.

    Molleš Biret lea eallinagi gaskkustan ja ovddidan sámi duoji, giela ja sámi árvvuid. Son lea čájehan beroštumi duodjái, gillii ja kultuvrii barggus bokte ja kristtalaš bargguid bokte.

    Son lea earret eará bargan girkodulkan ja dulkan kristtalaš čoahkkimiin.

    Kárášjoga kulturbálkkašupmái gullá 10.000 ruvdnosaš ruhtasupmi.

    Molleš Biret - Berit Alette Anti
    Foto: Ann Marita Eriksen / NRK