Hopp til innhold

– Urfolkene gir ikke opp protesten

Indianerne i Brasil har absolutt ingen planer om å gi seg, til tross for at regjeringen nå prøver å presse gjennom Belo Monte utbyggingen.

Xingu-indianere

Indianerne ved Xingu elvas bredder liker det dårlig at myndighetene vil legge deres bosetning under vann.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Det som skjer nå er at miljøorganisasjonene og urfolkene fortsetter sine store demonstrasjoner. I går, som var selve dagen for auksjonen, var det jo massive protester rundt omkring i hele Brasil. Blant annet Greenpeace hadde store protester utenfor der auksjonen ble holdt i Brasilia. Urfolk okkuperte elektrisitetsdirektoratets lokaler. Den type manifestasjoner fortsetter. Samtidig som man vil bruke alle mulige juridiske, politiske og folkerettslige midler for å stoppe Belo Monte prosjektet. Det sier Torkjell Leira, Brasil ansvarlig i Regnskogfondet.

Han er i likhet med indianerne i Amazonas og andre miljøvernere skuffet over at brasilianske myndigheter har presset gjennom anbudskonkurransen for å få bygge og drive den planlagte gigantdemningen ved Xingu elva.

– En gigantisk skandale

Indianerne ved Xingus bredder har allerede i 20 år kjempet mot utbyggingsplanene, og Leira er ikke nådig i sin beskrivelse av hele prosessen så langt.

Torkjell Leira og en frosk.

Torkjell Leira, Brasil ansvarlig i Regnskogfondet.

Foto: Regnskogfondet

– Hele Belo Monte prosessen har vært skandaløs fra start til slutt. Det siste nå med anbudsrunden burde vært stoppet, fordi juridisk har det vært en skarp kniving mellom ulike brasilianske rettsinstanser og anbudsrunden har vært suspendert tre ganger. De har likevel klart med tre minutters margin å gjennomføre den siste anbudsrunden før anbudsrunden ville ha blitt suspendert på nytt, forklarer Torkjell Leira.

I går ble anbudet for å bygge og drive det som kommer til å bli verdens tredje største demning gitt til det brasilianske konsortiet Norte Energia, som er et konsortium bestående av ni selskaper. Konsortiet ledes av det statseide Companhia Hidro Eletrica do Sao Francisco.

Den ferdige demningen vil produsere 11.000 megawatt og gi strøm til 23 millioner hjem. Derfor mener da også de som styrer landet at den enorme demningen på Xingu elva er nødvendig for utviklingen i dette området.

– En klassisk problemstilling

Torkjell Leira sier at de her står ovenfor en helt klassisk probemstilling.

– Dette er jo et klassisk dilemma. Vekst eller vern? Utvikling versus bevaring. Men de fleste uavhengige eksperter og hele miljøbevegelsen sier jo at dette prosjektet er et ordentlig dårlig og gammeldags prosjekt. Det blir veldig lite strøm til en veldig dyr penge og til store miljøødeleggelser. Så dette prosjektet her er rett og slett et altfor dårlig prosjekt til at det kan bli gjennomført, hevder Leira.

Hans påstander støttes av en studie gjennomført av en ikke-regjerende (non-governmental) gruppe. Deres studie viser at dammen vil være ineffektiv, da produksjonskapasiteten kommer til å falle helt ned til 30 prosent av full kapasitet i den tørre delen av sesongen. Gjennomsnittlig vil kapasiteten falle med 39 prosent årlig, skriver The New York Times .

Derfor frykter utbyggingsmotstanderne at regjeringen i Brasil må få bygget ut andre dammer lenger oppe i elva for å garantere nok vannføring. Dette ville føre til at mer regnskog blir ødelagt og enda flere urfolk blir berørt.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK