Hun mener hun hadde en klar stemme da hun ringte nødnummeret, og hun snakker også godt norsk. Men både adressa og navnet til Kari Høgden ble misforstått av nødsentralen.
– Jeg oppga navn og adresse veldig tydelig. Men gatenavnet Máđijárbálggis ble ikke oppfattet, selv om jeg gjentok det flere ganger. Personen svarte blant annet at gatenavn som begynner med "Matiar", ikke finnes på kartet, sier Kari Høgden.
Sent søndag kveld måtte hun ringe etter ambulanse da samboeren ble alvorlig syk. Den vanskelige situasjonen ble enda verre da AMK ikke forsto henne.
Kari ble til Kåre
Hun så seg nødt til å gi opp med å forklare gatenavnet, og prøve å få ambulansen til riktig adresse via navnet sitt. Men også navnet hennes skapte forvirring, selv om det skulle være norsk. Kari Høgden ble til Kåre Hansen. Også det ble gjentatt opptil tre ganger.
Etter mange misforståelser og gjentakelser ble det tilslutt oppfattet hvor Kari og samboeren befant seg, og tross navnekaoset, kom ambulansen etter 12 minutter.
– Vi gjorde alt riktig
I forhold til hvor mange minutter det gikk før ambulansen var på plass, mener Helse Finnmark at de har håndtert situasjonen bra.
– Vi har sett på denne situasjonen, og mener vi har gjort ting riktig, og vi forstår at det oppleves sterkt å ikke bli forstått i en slik situasjon, sier konsituert informasjonssjef Ivar Greiner ved Helse Finnmark.
Gatenavnet ble så videreformidlet til den lokale ambulansen, uttalt slik nødsentralen hadde oppfattet det. Responsen fra ambulansen i Karasjok skal ha vært at det stedet kjenner de til, og de kjørte dermed straks til rett adresse
Strenge krav
Kari Høgden tror personen som tok imot nødmeldingen hennes, ikke var norsktalende. Helse Finnmark vil ikke kommentere dette.
– De som jobber på AMK, er dyktige og har spesialutdanning rettet mot jobben på AMK. Hvis det er noen som ikke har norsk som morsmål, så er de likevel sjekket for språklig kompetanse. Vi har strenge krav i forhold til kommunikasjon, sier Greiner.
Men i AMK er det ikke et krav at de som tar i mot nødmeldinger skal kunne samisk eller ha gått på samiskkurs.
Klager inn situasjonen
Per Somby leder i samisk legeforening, mener det er svært kritikkverdig at det ikke er noe samisk-krav i nødsentralen:
– Det er skremmende at AMK ikke kan samisk. Samer får dermed ikke like god hjelp som norsktalende i en nødsituasjon. Dette er alvorlig, spesielt fordi mange samiske eldre med begrensede norskkunnskaper nå bor alene i leiligheter, sier han.
Somby sier at legeforeningen nå vil klage inn AMK-sentralen til Helse Finnmark.
Både i Karasjok og Kautokeino er de fleste gatenavnene på samisk.
