Hopp til innhold

Manglende skilting skyldes misforståelser

Misforståelser mellom Skånland kommune og Sametinget har forsinket arbeidet med å få opp samiske skilt i Skånland.

Skilt
Foto: Sigmund Olsen / NRK

HØR: SKILT-ROT

Kommunen har sendt ni samiske steds- og skolenavn til Sametingets stedsnavnkonsulent for ny gjennomgang.

– Helt unødvendig, sier sekretær for Sametingets stedsnavnekonsulent, Lisa Monica Aslaksen.

Hun viser til at flere av disse navnene allerede har vært på høring og er blitt godkjent i 2004.

– Stedsnavn som har vært på høring, trenger ikke sendes til ny høring. Det er kun stedsnavn som har endringsforslag, som skal på ny høring, presiserer Aslaksen.

Heller ikke stedsnavn som kommunestyret har godkjent for snart to måneder siden, er kommet på plass. Det skiltes fortsatt kun på norsk , noe som skyldes at Skånland kommune ennå ikke har klart å anvise plass til samiske skilt.

Beklager sein saksgang

Kommunen har vedtatt å sende ni stedsnavn på ny høring. Men nå viser det seg altså at ikke alle trenger å få en ny høringsrunde.

Kultursjef i Skånland, Elisabeth Øien som er saksbehandler, beklager at prosessen har tatt for lang tid.

Hun sier at de nå skal rette seg etter reglene.

– Stedsnavn som er godkjent i 2004, trenger ikke ny saksbehandling. Det er kun stedsnavn som har fått endringsforslag, som blir sendt ut på ny høring, presiserer Øien.

Saken vil bli sluttbehandlet i kommunestyret i september.

Korte nyheter

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.