Fulle slakterier, og dårlig omsetning på reinkjøtt generelt, stjeler nattesøvnen til mange reineiere for tiden. Mange frykter at reinkjøtt-markedet kollapser, om det ikke snart skjer noe drastisk.
Nils Aslaksen Siri fra Kautokeino, har all grunn til å frykte en eventuell kollaps. I januar sendte han nesten 600 rein til slakteriet Varanger Vilt AS i Bugøynes, og i følge Siri skulle oppgjøret på over en million kroner totalt, komme allerede i mars måned. Vi skriver nå midten av september, og reineieren har ennå ikke mottatt en eneste krone for flokken. Siri er bekymret:
– Det er en vanskelig situasjon, jeg klarer nesten ikke å tenke på det. De lovte å betale 23. mars 2010, men jeg har ikke fått noe foreløpig.
– Frykter du at du kan komme til å tape pengene?
– Av og til frykter jeg det, ja. Men jeg kan ikke annet enn å håpe på at betalingen snart kommer, sier reineier Nils Aslaksen Siri.
Ken Albert Abrahamsen tilbakeviser reineierens påstand om avtalt oppgjør i mars.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Slakteriet benekter avtalen
Ken Albert Abrahamsen i Varanger Vilt AS, benekter at det ble gjort avtale om oppgjør i mars måned, som reineieren hevder:
– Nei, vi tok imot slakteflokken til Nils A Siri i vinter for å hjelpe til, vi hadde egentlig ikke tenkt å slakte. Vi gjorde avtale om oppgjør straks kjøttet ble solgt, men når markedet går så tregt som nå, er det lite vi kan gjøre. Nå ser det derimot ut som om kjøttet blir solgt, og vi kan snart gjøre opp for oss, sier Arbrahamsen til NRK Sámi Radio.
Abrahamsen garanterer samtidig at alle reineiere som har utestående hos Varanger Vilt AS, skal få oppgjøret sitt.
– På grensen til bedrageri
-Ansvaret ligger ene og alene på slakteriet, sier advokat Gisle Loso
Foto: Liv Inger Somby, NRK
Advokat Gislo Loso, sier at det er helt uhørt at reineierne må bære byrden når slakteriene ikke klarer å selge kjøttet:
– Det er helt uholdbart, det er rett og slett på grensen til bedrageri. Hvis slakteriene vet de ikke har likviditet til å betale reineieren innenfor vanlig tidsfrist, i det øyeblikket de tar inn rein til slakting, så har de rett og slett lurt reineieren,
sier advokat Loso som også presiserer at det juridiske ansvaret overføres til slakteriet i samme øyeblikk som reinen overleveres.
Reineierne tar store sjanser
– Reineierne tar store sjanser når de leverer rein til slakterier, uten å be om bankgaranti for leveransen, sier Gisle Loso til NRK Sámi Radio.
Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy
Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.
Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.
Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.
– Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.
Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.
– Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.
Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.
Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.
Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).
Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.
Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024
Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.
Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.
Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.
For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.
Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.
