Hopp til innhold

Ikke redd for bly i middagen

Roald Andreas Sandvik nyter elgmiddagen som før selv om forskerne slår bly-alarm.

Roald Andreas Sandvik

Elgjeger Roald Andreas Sandvik fra Karasjok.

Foto: Per Anders Eira / Privat

– Jeg blir ikke engstelig. Her er det mye teori, sier Sandvik som er en av jegerne som allerede er i gang med årets jakt i Karasjok.

Han er klar over at blykulene han skyter elgen med, inneholder gift. Likevel mener han at det er trygt å spise elgkjøtt. Familien spiser mellom 100 og 150 kilo i løpet av året anslår han.

Bare 3,77 gram bly

Et forskningsprosjekt avdekker nemlig at bare 3,77 gram bly bidrar til at grenseverdien for hvor mye du tåler, overskrides med mer enn 900 prosent .

– Anbefalinger fra flere undersøkelser tilsier at man må skjære bort alt kjøttet som ligger nærmere enn 35-40 cm fra sårkanalen, heter det i artikkelen som er publisert i Norsk Veterinærtidskrift .

Elgjegere i Norge, Sverige og Finland har deltatt i forskningsprosjektet som startet i 2004.

Vil ikke skjære bort så mye

Forskerne anbefaler også at så mye som 35-40 centimeter av kjøttet rundt sårkanalen etter kula bør kasseres for å unngå at blyinnholdet enten havner i kroppen eller i naturen.

– Det er altfor mye. Vi skjærer bort kjøttet som har fått blodutbredelse, men det er bare snakk om noen få centimeter, sier Roald Andreas Sandvik til NRK.

Han sier at det viktigste er å skyte elgen slik at minst mulig kjøtt skades.

Prøver gjerne ny ammunisjon

For å unngå helserisiko på grunn av blyinnholdet i riflekulene, foreslår forskerne at kobberkuler innføres i elgjakta.

– Dersom det kommer ammunisjon som er like effektiv, kan jeg gjerne forsøke disse, sier Sandvik.

Ps. Fram til klokken 15.27 fredag var det skutt 102 elg i Karasjok, 29 elg i Kautokeino og 26 elg i Anarjohka, viser FeFos oversikt .

I Karasjok og Kautokeino startet jakta 1. september, mens det i resten av fylket starter 25. september. Totalt skal 1028 elg felles på Finnmarkseiendommens grunn. 256 jaktlag deltar.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli