Joik i kirka splitter samene

– Kirken er ikke til for noe slikt. Kirken er ikke til for musikkinstrumenter eller for joik, men den er til for Guds ord, presiserte Per A. Bæhr (66) fra Flyttsamelista.

På sametingets talerstol ba han innstendig om at joiking i kirka ikke burde bli tillatt.

– Hvis det blir tillatt å joike i kirka, så kan dette føre oss galt avsted, argumenterte den aldrende flyttsamen fra Kautokeino.

Stor generasjonskløft

Torsdag morgen var "Strategiplan for samisk kirkeliv" på dagsorden under tingets plenumssamling i Karasjok.

Debatten tok ikke av før Trond Are Anti (36) i Norske Samers Riksforbund (NSR) tok til orde for at det burde bli slutt på joikeforbudet, som eksisterer i flere samiske menigheter.

– Jeg mener at man bør tilpasse troen sin til det folket, samfunnet og kulturen det gjelder. Når det er snakk om joiken så er dette et kommunikasjonsmiddel. Akkurat på samme måte som det å snakke og synge er joiken et middel for kommunikasjon blant oss samene. Derfor mener jeg at joiken er naturlig og hører til i kirka også, mener Anti.

Den unge tanaværingen fikk støtte for sitt syn blant flere av de yngre sametingsrepresentantene, mens for den litt eldre garde er en slik meningsytring akkurat som en rød klut foran en sint okse.

– Joik er synd

Menigheten i Kautokeino er en av de mange samiske menighetene som har et forbud mot joiking i kirka. Der ønsker man heller ikke bruk av forskjellige slags musikkinstrumenter i kirka under gudstjenesten.

– Vi har ingen tradisjoner for at det joikes inne i kirka. Det er i allefall helt klart. Hvis det er noen som ønsker joik i kirka, så er dette noe nytt som er kommet. Dernest er kirka etablert som en plass hvor Guds ord skal prekes til menneskene. Derfor er det ikke passende at det skal være underholdning i kirka, slik som musikk og joik. Disse hører hjemme andre steder, understreker Bæhr.

På sametingets talerstol fikk Bæhr støtte av sine jevngamle eller enda eldre representanter.

– Joiken hører på ingen måte til i kirka! I allefall ikke der jeg kommer fra, nemlig Porsanger. Det er et hån mot den samiske kirkekulturen i det hele tatt å ta opp noe slikt. Derfor ber jeg innstendig om at man ikke prøver å presse de samiske menighetene til å godta joiken som en del av gudstjenesten, ba Senterparti-representanten Olaf Eliassen (61) om med nesten gråtkvalt stemme.

Hans J. Eriksen (74) fra Fremskrittspartiet (Frp) brukte joiking og flatfyll som et argument mot joiking i kirka.

– Når folk begynner å bli fulle, ja da joiker de. La det være samisk kultur, men i kirka hører ikke joiken til, påpekte tanaværingen Hans J. Eriksen.

– Et guvs fra fornorskningstiden

For flere av de yngre er ikke joiken forbundet med noe negativt. De anser heller ikke den tradisjonelle samiske musikkformen som synd.

– Jeg tror at i denne saka er det en stor kløft mellom generasjonene. For oss unge er joiken et kulturuttrykk som vi er stolte av. Når jeg hører at joiken dømmes som synd, så undres jeg ikke lenger over at det er så mange tomme kirkebenker hver søndag, sier Marie Therese Nordsletta Aslaksen (31). På sametinget representerer hun Samer bosatt i Sør-Norge.

Altaværingen Torill Bakken Kåven (42) mener at demoniseringen av joiken er et gufs fra fortiden.

– Fordømmelsen av joiken er noe som henger igjen fra fornorskningstiden. Derfor sier jeg ja til en åpnere kirke og ja til joik i kirka. Få bort fordømmelsen av samisk i kirka, var Kåvens budskap til plenumssamlingen. Hun representerer Nordkalottfolket i Sametinget.