Hun har joiket i Ishavskatedralen

– Tiden er blitt moden for å diskutere mer om joik i kirka. Nå kan vi snakke om dette, fordi det ikke lenger er tabu. Flere har også begynt å tenke over hvorfor det er så hard motstand mot at joiken skal høres innenfor kirkeveggene, sier Berit Alette Mienna.

Forrige søndag joiket hun i Ishavskatedralen under en gudstjeneste med barnedåp.

Tror du at slike som joiker i kirka kommer til himmelen?

– Selvsagt. Hvorfor skal ikke joikere også komme til himmelen? spør hun og ler godt av spørsmålet.

– Både synd og ikke synd

Hun har allerede flere ganger joiket i kirka. Første gang hun joiket i en kirke var i den svenske hovedstaden Stockholm.

– Nå har jeg joiket i kirka noen få ganger. Første gang var for noen få år siden i Stockholm. I begynnelsen føltes det veldig merkelig og jeg måtte tenke nøye over hva jeg gjorde, blant annet hvilke tanker og følelser det ville medføre å joike i en kirke. Jeg tenkte også over hvilke tanker og følelser det ville gi meg hvis jeg ikke gjorde det. Jeg tenkte også over at flere steder er forbud mot joik i kirka, og da fikk jeg en sånn følelse av at noen ville anse meg som hedning. Det føler jeg meg likevel ikke som. Jeg konkluderte med at jeg ville trampe både på meg selv og joiken hvis jeg ikke tok med joiken inn i kirkerommet, forklarer hun.

Joik kan etter Berit Alette Miennas mening være både synd og ikke synd.

– Hvis du joiker med hat, så er det synd å joike. Hvis du derimot joiker av kjærlighet, så er det ingen synd å joike, mener Mienna.

Joiken betraktes som synd

I flere samiske menigheter, blant annet i Karasjok og Kautokeino, ønsker de derimot ikke joiken velkommen inn i kirkerommet. Joiken er ikke velkommen i kirka fordi den betraktes som synd.

Sogneprest i Kautokeino, Bjarne Gustad, mener at joik er upassende i religiøs sammenheng og er et stort stilbrudd mot det man er vant til i samiske menigheter.

Det skapte da også en følelsesladet debatt da sametingsrepresentant Trond Are Anti (NSR) på torsdag tok på sametingets plenum tok til orde for at samiske menigheter burde ønske joiken velkommen i kirka .

I Tromsø anser de joiken som et hvilket som helst kulturutrykk.

– Jeg tror ingen i Tromsøysund menighetsråd har noen innvendinger mot at det joikes i Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen), sier menighetsprest Kjell Skog i Tromsøysund menighet.

Det er denne positive holdningen til joiken som forrige søndag åpnet kirka for Berit Alette Mienna da hun joiket under dåpen til sitt yngste barnebarn.

I Ishavskatedralen holdes det årlig rundt 400 konserter med rundt 30.000 besøkende. De fleste av konsertgjestene kommer med Hurtigruta til Tromsø. På disse konsertene presenteres også joik. Det samiske kulturuttrykket er definert som en naturlig del av områdets musikkultur.