Hopp til innhold

– Vil at mine barn skal bli sterke

Bestemor, mor og far begynte å drikke. Begge brødrene valgte å ta sine liv.

Valentina Sovkina

Valentinas historie grep to hundre tårevåte konferansedeltakere.

Foto: Liv Inger Somby

– Vår familietragedie begynte med en tvangsflytting, en flytting til et hjem som aldri eksisterte. Mine besteforeldre ble plassert i et rom i Lujavri med tretten barn, femten reinskinn og én ovn.

Det fortalte samekvinnen Valentina Sovkina (47) fra Lovozero i Russland på konferansen om psykisk helse blant samer.

– Jeg vil fortelle denne historien om min familie for å styrke meg selv. Jeg har fått spørsmål om hvordan klarer jeg å fortelle om tragedien som rammet oss, men jeg vil ikke at historien og de vonde hendelsene skal gjenta seg igjen. Jeg vil at mine barn skal bli sterke.

Valentinas tragedie begynte på 60-tallet, da samene ble tvangsflyttet fra Asjok til Lovozero. Samene opplevde at store beiteområder ble lagt under vann som følge av vannkraftutbygging, og andre områder ble fullstendig ødelagt av industriforurensning.

Ville ikke svikte

– Da besteforeldrene mine ble tvangsflyttet, ble de sendt vekk fra et hjem og en tradisjonell siida til et lite kaldt rom i Lovozero sentrum. Et rom uten senger, men vi hadde en ovn slik at bestemor kunne lage mat.

Bestemor klarte ikke overgangen og begynte å drikke. Bestefar ble syk og ga opp livet som reineier. Valentina fortalte om skammen som hun følte, da hun så begge besteforeldrene og hennes egen mor vandre rundt i Lovozero stupfulle.

Valentina fortalte også om dramaet som utspant seg da myndighetene bestemte seg at både hun og hennes søsken må taes vekk fra familien. Hun opponerte mot lokale myndigheter og ville være hjemme hos familien.

– Jeg ville ikke svikte min egen mor.

Overtramp

Valentina og hennes søsken ble sendt på internatskolen i Lovozero. Den første skoledagen ble dramatisk. Internatansatte tok alle klærne deres og samtlige barn ble snauklipt.

– De trodde at vi hadde lus og vi måtte snauklippes. Jeg følte avmakt og det ble begått et overtramp mot meg, en liten jente som ble snauklipt.

Hennes to brødre klarte ikke livet på skolen. De ville vekk, de ville til fjellet til flokken, men skolesystemet ville noe annet.

– Brødene mine ble sendt til korrigeringskole og fikk et stempel som tilbakestående gutter. De klarte heller ikke å nå milepælen å avgi førstegangstjenesten i den sovjetiske hæren.

Husket bestemorens ord

– Da min bror fikk beskjed at han ikke duger som soldat, valgte han å ta sitt eget liv. Min mor taklet ikke sønnens selvmord. Hun ble dårlig og veldig syk. Et år senere var hun også død.

Den andre broren taklet heller ikke lenger livet og problemene i familien. Han valgte å ta sitt eget liv.

Valentina fortalte at tvangsflytting, sentralisering, kolonisering og alkolisme gjorde at hennes familie gikk gjennom en stor smerte og en ubegripelig tragedie.

Hun klarte seg fordi hun husker ordene til bestemor da hun skulle på skolen:

– Du vil klare dette. Vis at du er flink og du kan lære det meste.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK