Hopp til innhold

Ville sprenge politiskipet Janina

En sameaktivist planla å sprenge passasjerskipet som ble brukt til å huse politifolkene under Alta-aksjonen, men de andre aktivistene rådet ham fra det.

Janina.

Passasjerskipet Janina ble brukt som hjem for politifolkene under Alta-aksjonen.

Foto: Brennpunkt / NRK

Niillas A. Somby i 1979

Niillas A. Somby under Alta-aksjonene i 1979.

Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Scanpix

– Ja, vi hadde planer om å senke Janina. For at det var vel omtrent som at den her Tirpitz, ble sunket, sier sameaktivisten Niillas A. Somby. Han var med i Samisk aksjonsgruppe og prøvde i forbindelse med Alta-aksjonene å sprenge Tverrelvdalen bru.

Sprengningsforsøket mislyktes da sprengstoffet detonerte ved et uhell. Somby skadet et øye og en arm i forbindelse med eksplosjonen. Armen måtte senere amputeres.

– Det var jo krig. Rett og slett krig. For at når man kommer opp med, med så mange politifolk, og at man bruker så mye ressurser på å fjerne, så, det er jo et maktovergrep, forklarer Somby i kveldens Brennpunkt-program "Farlige fronter".

Konkrete planer

Somby opplyser at det ble lagt konkret planer om hvordan sprengningen av Janina skulle skje.

Niillas A. Somby.

Niillas A. Somby (61).

Foto: Brennpunkt / NRK

– En undervannsaksjon. Å sprenge den fra, fra under vannet. Og der var ganske konkrete planer om, om hvordan man skulle gjøre det, det var eksperter på, på, på området som hadde laget en plan, sier Somby.

Sameaktivisten hevder imidlertid at de som sto bak disse planene ville ha en skånsom sprengningsaksjon.

– ...et forslag om å senke Janina på en pen måte, som ikke ville skade hverken folk, eller, eller drepe dem. At man rett og slett laget hull i, som ikke pumpene skulle klare å, å pumpe unna vannet, så skulle den her, det her hovedkvarteret til politiet være borte, og, eh, og det skulle ihvertfall ikke være så lett å, eh, gjennomføre den her politiaksjonen, forklarer Niillas A. Somby i kveldens dokumentar.

For å få plass til de 600 politifolkene som ble fraktet inn for å delta i de store politiaksjonene i 1981 ble Janina leid inn som overnattingssted.

– POT visste om planene

Politiets overvåkingstjeneste (POT) fikk imidlertid nyss om sprengningsplanene.

POT-tjenestemann Gunnar Larne.

POT-tjenestemann Gunnar Larne.

Foto: Brennpunkt / NRK

– Dette var jo opplysninger som, som politiet pg POT fikk, fikk på et forholdsvis tidlig stadium og det ble jo iverksatt tiltak, ganske sterke tiltak for at dette ikke skulle finne sted, og om det da var et forsterket politioppbud som gjorde at de ikke utførte det eller ikke, det kan jeg ikke svare på, men heldigvis ble det ikke slik at det prøvde å sprenge det ihvertfall, sier POT-tjenestemann Gunnar Larne. Han arbeidet med Alta-saken ved POTs hovedkvarter i Oslo på den tiden.

Sprengningsplanene fikk da heller ikke gjennomslag i Samisk aksjonsgruppe.

– Vi var veldig sterkt imot at man skulle gjøre det, for da ville hele aksjonen få et voldelig element. Det er det ene. Det andre er at det ville fullstendig sparke beina under argumentasjonen vi brukte her, og det var at vi sto for en ikke-voldelig linje, forklarer aksjonist Bjarne Store-Jakobsen.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad