Hopp til innhold

– Kutt mellomleddet

Reineiere må tenke nytt for å komme seg ut av reinkjøttkrisen.

Reinskrotter

Illustrasjonsbilde: Stadig flere og flere mener at reineiere selv bør ta over produsent- og selgerrollen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sigurd Bjåen og Tor Mikkel Eira

Reineier Tor Mikkel Eira (til høyre i bildet) er tvunget til å tenke nytt i en tid da reinkjøttsalget innimellom går tregt.

– Planen er å lage flere produkter av reinkjøttet. Vi må forsøke å få opp kvaliteten og interessen for det kjøttet som vi har. Jeg tror det er det som har sviktet hos oss, sier reineier Tor Mikkel Eira.

Tor Mikkel Eira er nå i ferd med å bygge opp et egen reinslakteri i Karasjok hvor han selv skal fungere som mellomledd mellom reineiere og reinkjøttkjøpere. Han skal selv både slakte, foredle og pakke kjøttproduktene og selge.

– Da er det vi reineiere selv som eier slakteriene og som er ansvarlig for hele prosessen. Da er det vi selv som leverer direkte til kunden, sier reineier Tor Mikkel Eira til NRK Sámi Radio.

Reinkjøttet havnet på lager – igjen

I år har reineiere i Finnmark igjen opplevd å ikke få solgt nok reinsdyr til slakteriene fordi reinslakteriene allerede har tonnevis av reinkjøtt på lager. Både reindriftsnæringa og slakteriene har etterlyst mer fokus på markedsføring i Norge. Slakteriene har også måttet tåle en del av skylden for at de ikke har lyktes med å få solgt reinkjøtt til kjøttmarkedet.


NRK Sámi Radio satte i forrige uke fokus på at halvparten av slaktereinen i Finnmark havner i den dårligste kvalitetsklassen med en snittvekt på reinkalvene på 14 kilo.

Akkurat dèt er dårlig nytt for en allerede presset reindriftsnæring med stor interesse i å selge mye kjøtt, mener finske Visa Valle som eier og driver et mindre reinslakteri i finsk Sápmi.

– Mindre slaktebedrifter må i veldig stor grad forsøke å markedsføre reinkjøtt som et kvalitetskjøtt for å lokke til seg forbrukerne, sier Valle.

Stor avanse for kjedene

Også pris er noe som reineiere må bli mer bevisst på. Priseksempler som NRK Sámi Radio har innhentet, viser at butikkjeden Rema 1000 selger et reinsdyrslår til en kilopris på 199 kroner. Mathuset Jacobs i Oslo har en kilopris på 269 kroner for det samme kjøttproduktet.

Reineieren får om lag 55 kroner for kiloen. Det synes reineier Tor Mikkel Eira er urettferdig og ønsker at reineier skal sitte igjen med en større del av gevinsten.

– Vi ser jo at i Finland får reineiere mellom 7 og 8 euro for kiloen. Det er mye mer enn det vi i Norge får. For bare noen år siden var situasjonen omvendt, da fikk reineierne i Finland om lag halvparten mindre enn oss, sier Eira.

– Mindre slakterier redningen

I de nord-finske kommunene Utsjok og Inari er det i dag hele ni EU-godkjente reinslakterier. For bare fire år siden startet reineiere opp med små reinslakterier selv, noe som slakterieier Visa Valle mener har vært redningen for hele reindrifta.

– Uten de mindre slakteriene ville de store grossistene betalt langt mindre til reineiere. For ti år siden presset de ned prisene. Nå ser vi fortjenesten av at enkelte har orket å starte opp egen bedrift. På få har har prisen som reineier sitter igjen med, økt betraktelig uten at det har gått utover forbrukeren, sier Visa Valle.

Både reineier Tor Mikkel Eira og Visa Valle er skjønt enige i at det krever sitt for å drifte et lite reinslakteri. Det blir ikke så mye fritid igjen.

– Jaja, hva skal man vel med fritid? Hvile kan man gjøre når man blir pensjonist, sier Eira lattermild til NRK Sámi Radio.

– Det er mye jobb før man ser resultatene, men er man bevisst akkurat det, så går det greit å drive et lite slakteri, understreker Visa Valle.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi