Hopp til innhold

Foreslår strakstiltak mot reinkrisen

Sametinget mener at at en snarest mulig balanse mellom økonomisk og økologisk reindrift vil avhjelpe krisen i næringen.

Sametinget plenum
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Målet må være å skaffe avsetning for reinkjøtt og gi muligheten til raskest mulig å skape en balanse mellom en økonomisk og økologisk reindrift. Slakteriene må gjøres i stand til å ta i mot slaktedyr. Innen fiskerinæringen har en lyktes godt med innfrysningsordning da det var problemer med salg av fisk. Noe liknende kan vurderes innen reinkjøttbransjen, foreslår rådsmedlem Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gielh).

Den siste tiden har NRK Sámi Radio satt et bredt fokus på krisesituasjonen i reindriftsnæringen i Finnmark. Bilder av avmagrede rein som dør av sult, har fått både landsbruksministeren, dyrevernorganisasjoner og andre til å reagere spontant. Nå vil Sametinget også ha et ord med i laget.

– Myndighetene og næringen må løse krisen

Sametinget ber myndighetene og reindriftsnæringen om å løse krisen i Finnmark.

Ellinor Jåma

Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Mange reindriftsfamilier går en stram økonomisk fremtid i møte og derfor må det settes igang strakstiltak både i forhold til reindriftsfamilienes økonomiske situasjon og reintallet i de områder hvor det er alt for mye rein i forhold til beitene, sier Jåma.

Reindriftsnæringen i Finnmark sliter. De siste årene har reinflokkene økt i enkelte distrikter i Finnmark, noe som har resultert i større beitebelastninger på høst- og vinterbeite og store sammenblandinger av flokkene.

I tillegg melder slakteriene om manglende mulighet til å kjøpe rein og reineierne får ikke solgt slaktedyr. Dette gjør heller ikke situasjonen bedre for reintallet, som i mange områder er for stort i forhold til arealene.

På denne tiden skal reinflokkene innta vinterbeitelandene på innlandet i Finnmark. I et normalår skulle reinen være i godt hold etter sommeren, men i mange områder er ikke dette tilfelle på grunn av knapphet av beiter, samt flere skillinger av flokkene.

– Samme ordning som under fiskerikrisen

Jåma mener at en måte å løse den prekære situasjonen, som er i reindrifta på Finnmarksvidda, er å se hvordan man har løst lignende situasjoner under krisetider i fiskerinæringen.

Rein
Foto: Lise Åserud/Scanpix

– Slakteriene må gjøres i stand til å ta i mot slaktedyr. Innen fiskerinæringen har en lyktes godt med innfrysningsordning da det var problemer med salg av fisk. Noe liknende kan vurderes innen reinkjøttbransjen, foreslår Jåma.

Hun tror at en slik ordning vil sikre utøvere leveranser av reinkjøtt og samtidig som det gir et pusterom for å bearbeide reinkjøttmarkedet. Dette tiltaket kan iverksettes raskt.

Sametinget har et møte med Landsbruks- og matdepartementet 14. desember i Oslo. Der vil utfordringene i en kriserammet reindrift på Finnmarksvidda bli tatt opp.


Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.