Hopp til innhold

Ber urfolk om klimahjelp

I Colombia har forskere bedt urfolk om hjelp til å finne løsninger på hvordan landbruket kan tilpasses klimaendringer.

Lewis Gordon Pugh

Klimaendringer kan gi utfordringer verden rundt. Nå ber forskere urfolk om hjelp (illustrasjonsbilde).

Foto: Jason Roberts / AP

– Klimaendringer har også forekommet tidligere og urfolk har vært flinke til å tilpasse seg sitt levebrød til de utfordringene som har oppstått som følge av væromslaget, sier klimaforsker Andres Gonzales til nyhetsbyrået IPS.

Tusen familier

Omtrent tusen urfolksfamilier er med på forskningsprosjektet i Valle Del Cauca i Colombia. Prosjektet har pågått i rundt tre år og finansieres av blant annet FN.

Slik som mange andre urfolk i verden har Colombias indianere gjennom tidene lært å klare seg i verden og blitt vant til omskiftende værforhold. Deres erfaring og kunnskap er viktig nå nå som hele verden står ovenfor klimaendringer, mener Gonzales, som leder prosjektet.

Hardt vær

Seks lokale landsbruksskoler deltar i samarbeidet.

Familiene overfører kunnskap i forhold til å takle blant annet flom, tørke, harde vinder og kraftig regn.

Korte nyheter

  • Staten tilbyr bøndene 2,62 milliardar kroner

    Staten har gjeve bøndene eit tilbod med ei ramme på 2,62 milliardar kroner i jordbruksforhandlingane.

    Det kan gi ein inntektsauke på 70.000 kroner per årsverk, skriv Landbruks- og matdepartementet i ei pressemelding.

    Departementet skriv også at tilbodet vil redusere gapet mot andre grupper med 45.000 kroner, som er ein tredel av det utrekna inntektsgapet.

    Målet er at gapet skal bli tetta innan 2027.

    Bøndene leverte kravet sitt for ti dagar sidan. Dei kravde 3,9 milliardar kroner i jordbruksoppgjeret.

  • Lissietseegeme-dajvh lea seamma stoerre goh dah 100 stööremes jaevrieh

    Daelie lea voestes aejkien maehtebe vuejnedh gaajhke lissietseegkeme-soejkesjh Nöörjesne. Areaale lea seamma stoerre goh dah 100 stööremes jaevrieh laantesne.

    Aarebi idtjimh maehtieh gaajhke soejkesjh vuejnedh, menh daelie maehtebe bïegkefaamoevierhtieh, faamoesïevh, biejjiefaamoedajvh jïh skåajjegeajnoeh orre kaarhtesne vuejnedh.

    25 proseente lissietseegkemijstie goh soejkesjamme lea hæhtjoeh.

    – Taalh leah tjïelke. Feerh jïjnje lissietseegkemh lea soejkesjamme, klijmaministeere Andreas Bjelland Eriksen jeahta.

    Jeahta dah byöroeh hæhtjoeh våålese prijoriteradidh, jïh edtjieh lissietseegkemh fornybar energijeste prijoriteradidh.

  • 120 000 ruvnno doarjjan mearrasámi gaskkustanprošektii

    Les på norsk.

    Sámediggeráđđi lea juolludan 120 000 ruvnno doarjjan searvái Forbundet Kysten mii galgá mannat mearrasámi gaskkustanprošektii eahpeávnnaslaš kulturárbbi birra, čállá Sámediggi pressadieđáhusas.

    Prošeakta galgá duođaštit ja oččodit čállojuvvot mearrasámi terminologiija smávvafatnasiidda, ja earenoamážit klinkafanasterminologiija.

    Mihttomearrin lea buvttadit gaskkustanávdnasiid mat galget leat olahahttit digitálalaččat resursan buohkaide geat háliidit eanet dieđuid klinkafanasárbevieru birra.

    Forbundet Kysten galgá ovttasbargat Mearrasiiddain dán prošeavttas.