Hopp til innhold

Første russiske Sametingspresident?

Valentina Sovkinas historie er vond. Men hun vil lykkes, og veien vil hun finne gjennom slektstrærne.

Valentina Sovkina

Samekvinnen Valentina Sovkina bærer en av mange såre samiske historier i Russland.

Foto: Liv Inger Somby

I helga forgikk den andre samiske kongressen i Murmansk, Russland. Ni representanter ble valgt inn til det midlertidige organet Kola Sámi Sobbar.

Den russiske stat har ikke godkjent etableringen av et Sameting, det nye organet skal derfor jobbe med å få vedtatt en lov, slik at det blir mulig å godkjenne Sametinget offentlig.

En tårevåt konferansesal

Nyvalgt leder for det midlertidige organet Kola Sámi Sobbar, er den 47 år gamle Valentina Sovkina fra Lovozero. Hun er kanskje ukjent for de fleste i Sápmi, men de som deltok under SANKS-konferansen i Karasjok tidligere denne høsten, vil nok aldri glemme henne.

Der fortalte hun sin egen livshistorie, foran en fullsatt og tårevåt konferansesal. En historie som begynte da samene ble tvangsflyttet fra Asjok til Lovozero, og store beiteområder ble lagt under vann som følge av vannkraftutbygging.

En historie om alkoholisme i et kaldt rom i Lovozero, en historie om barn som ble skamklipte på sin første skoledag, og historien om begge brødrene hennes som til slutt valgte å ta sitt eget liv.

Enke på grunn av alkohol

Valentina Sovkina er også styremedlem i Samisk Kvinne Forum (SKF), og leder for SKF Gudrun E. Lindi kjenner henne godt. Lindi forteller om en kvinne med et glødende engasjement for å løfte et skjørt selvbilde blant samene i Russland:

– Valentina er enkemann etter mannen tapte for alkoholen, men hun sier selv at hun nå er gift med jobben sin. Jobben hennes er å gi ungdommene et samfunn å leve i, og hun sier at den eneste veien dit, går gjennom å bygge opp sitt folks selvrespekt.

Verdien i et slektstre

Gudrun Eriksen Lindi

Gudrun Eriksen Lindi kjenner Valentina godt gjennom sitt arbeid i Samisk Kvinne Forum.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Valentina Sovkina er utdannet psykolog og pedagog, og har tidligere også stilt til direktevalg av borgermester i Lovozero uten å nå helt til topps.

– Hun er veldig opptatt av slektgransking og slektstrær, og anser det som viktig. Etter Perestrojka begynte nemlig det samiske folket i Russland og samle seg, og som første steg i å finne sin rette identitet og sin historie, begynte alle å tegne opp sin slektstrær, forteller Gudrun E Lindi.

Gjennom sine slektstrær, lærte de bedre å kjenne sin egen historie. Til tross for at grenene på mange av slektstærne, strekte seg ufrivillig til arbeidsleire i Sibir, og til andre grusomme skjebner, var de likevel en viktig kilde til en gryende og sterk selvfølelse.

Snakker litt samisk

Valentina har begynt og lære seg samisk, og tok senest i sommer et intensivkurs i samisk ved Samisk høgskole i Kautokeino. Hun har to voksne sønner, og begge er ressurssterke i følge Lindi:

Valentina Sovkina

Valentina Sovkina er også leder for Samisk Råd i Murmansk-regionen.

Foto: Liv Inger Somby

– Å ja, de har fått lært seg kustus gjennom hele oppveksten, og er i dag robuste menn. Og det er akkurat det valentina ønsker for samene i Russland; at de må ta ansvar for seg selv og sin skjebne. Gjennom Sovjettiden var det jo ingen som fikk lov å tenke selv i det hele tatt, sier Gudrun E Lindi til NRK Sámi Radio.

Om Valentina Sovkina blir Russlands første Sametingspresident, gjenstår å se. Men hun leder i alle fall de ni representantene som skal jobbe drømmen frem, og det gjør hun med en tyngde som ingen kan lese seg frem til.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK