Hopp til innhold

– «Hjerterått» musikkvideoen er gull for TV-serien

Original Film-produsent gleder seg over at unge musikere lagde musikken til TV-serien «Hjerterått».

Mona Steffensen

Original Film-produsent Mona Steffensen nynner hjerterått-låten, som har samme tittel som TV-serien som hun står bak.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Å høre sangen var et fantastisk kick for meg. Jeg tenkte med en gang at det her kommer til å bli en hit, sier produsenten Mona Steffensen i Original Film .

NRKs nye storsatsning «Sameland» TV-produksjon, som etter hvert har fått tittelen «Hjerterått», er den største dramaproduksjonen for NRK Super i målgruppen 9–12 år.

– Serien er et kvalitetsdrama for unge som kan bli bedre kjent med den samiske kulturen, sier Steffensen.

Premieredato for TV-serien er 5.januar 2013.

Utfordret unge musikere

Ikke nok med at produsenten, Mona Steffensen, er klar med TV-serien i nyåret, men nå har hun også musikkvideo med samme tittel som julegave for de som venter på serien.

– Regissørene utfordret noen unge musikere å lage en sang med tittelen «Hjerterått», og nå har jeg sangen og musikkvideoen. Det er gull for serien, sier hun.

Hjerterått musikkvideo

Sangen er skrevet og fremført av Agnete Båtnes Braaten, og rappene er skrevet og fremført av Nils Rune «Slincraze» Utsi og Sebastian «Dash» Bangen.

– Det var en skikkelig stunt som vi ble ferdig med på søndag, sier Mona.

Violet Road trommis Herman Rundberg har arrangert sangen, mens frontfiguren i Turdus Musicus Carl Christian Lein Størmer har regissert musikkvideoen.'

– Sangen er også blitt brukt i deler av serien, sier Steffensen som er kjempefornøyd med den.

Skrev om en gammel sang


Sangforfatteren Agnete Båtnes Braaten ble kontaktet av Herman Rundberg, som igjen hadde blitt kontaktet av regissørene i TV-serien «Hjerterått».

Herman Rundberg

Herman Rundberg

Foto: Govven: Åse Kathrin Vuolab / NRK

– Æ fikk høre det her fra Herman. Vi tok en gammel låt som jeg har skrevet for noen år siden, og oppdaterte den litt. Først het sangen «Confused» som handlet om en forvirret liten jente. Det var vel en kjærlighetslåt, slik som mange andre sanger, sier Agnete.

Hun og Herman skrev om teksten direkte til serien, som handler om to ungdommer som ikke blir hørt, og vil få frem deres sak.

Hva slags sak?

– Hvis du følger med på serien, så finner du ut av det, sier hun.

Agnete forteller at det har vært sinnsykt artig å spille inn sangen og musikkvideoen. Nå har hun det som i bursdagen sin. Masse oppmerksomhet hele dagen.

– Folk ringer, sender meldinger og gratulasjoner, etter å ha sett musikkvideoen på youtube. Det er nesten som å ha bursdag med mye oppsomhet, sier hun.

Viser frem samisk kultur i Tromsø

Mona Steffensen synes diskusjonen som oppstod i Tromsø i fjor, rundt saken om kommunen skulle innlemmes i det samiske språkområdet er ikke heldig.

Nå ønsker hun å vise frem det positive den samiske kulturen har å tilby til tromsøfolket.

– Vi skal ha et stort arrangement i Tromsø i anledningen familiedagen 19.februar i stortorget i Tromsø. Musikkvideoen blir vist frem og artistene skal fremføre sangen «Hjerterått», sier hun.

I tillegg til musikken kommer de unge skuespillerne. Mikkel Gaup kommer for å holde joikekurs.

– Vi skal også ha et mindre samisk språkkurs, der enkle samiske uttrykk blir lært bort, forteller Mona Steffensen.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK