Hopp til innhold

Sametingspresident vil ha mere samisk

Sametingspresident Egil Olli vil at det samiske språket skal brukes mye mer i det offentlige og dette vil hindre mobbing.

Sametingspresident egil olli
Foto: tv-opptak / NRK

– Jeg mener at det samiske språket skal brukes mye mer i det offentlige, men også at samisk skal høres og sees i hverdagen. Etter min mening vil det hindre mobbing og gjøre samisk til et naturlig språk, slik at folk slutter å ødelegge samiske stedsnavnskilt og bekjempe det samiske språket, sa sametingspresidenten i sin nyttårstale.

Rett til å lære samisk

– Som barn bygger man opp tilhørighet til samisk språk, samisk kultur og samiske verdier. I meldingen om samisk barnehagetilbud foreslår vi blant annet at det burde slås fast ved lov at alle barn skal ha rett til å lære samisk i barnehagen.

Olli sa også at det er viktig for barn i byområdene, eller i hjemmene der norsk er hjemmespråk, at de helt fra begynnelsen av blir kjent med samisk språk slik at det blir naturlig for barna. Det ville oppmuntre både foreldre og barn til å fortsette med samisk i skolen.

Egil Olli ble valgt inn i Sametinget i 1989 og gir seg som sametingspolitiker etter 24 år. I sin nyttårstale valgte han å se 23 år tilbake i tiden, da han og mange andre politikere ble valgt inn i det første Sametinget som representant for samene.

– Året var 1989, og Norge hadde etter mange store demonstrasjoner innrømmet at samene har historisk tilhørighet til de landområdene som den norske staten er tuftet på, og at det er opp til oss, samene sjøl, å bevare og utvikle vårt eget språk, kultur og samfunnsliv. Det er i seg sjøl en naturlig tanke at et folk skal ha mulighet til å bestemme over egen utvikling, men på grunn av sterk fornorskning var denne tanken både fremmed og utfordrende for oss.

Takker dyktige politikere

– Jeg vil takke for den støtten og tilliten dere har vist meg helt fra begynnelsen av. Gjennom denne tiden har jeg fått jobbe sammen med flinke folk, og selv om vi ikke alltid er enige, så vet jeg at vi hele tiden har hatt samme mål – nemlig det å gi samiske barn, ungdom, voksne og våre eldre den støtten, de tjenestene og tilbudene som dekker deres behov på best mulig måte.

Han valgte også å takke de som jobber med språk og kultur.

– Jeg er også takknemlig for den støtten som det norske folket har vist Sametinget og det samiske folket, selv om det er noen som ønsker å legge ned vår felles røst, Sametinget, sa Olli.

En fin avskjedstale

NSRs parlemantariske leder Aili Keskitalo kaller nyttårstalen en fin avskjedstale.

– Egil Olli gir seg som sametingspolitiker nå til høsten og det var en fin personlig tale, med et tilbakeblikk på Sametingets utvikling siden 1989. Jeg savnet fremtidsvyer og hva Sametinget skal jobbe med videre, men dette var jo hans siste nyttårstale. Egil takket den samiske befolkningen på en verdig måte, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK