Hopp til innhold

Hjelperan som kan stoppe blod

Mange i nord er oppvokst med at det finnes hjelpere som tar bort smerte og stopper blod, men det skulle man ikke snakke om.

De gode hjelperne som kan stoppe blod

Filmskaper Torill Olsen har selv en aktiv rolle i filmen (Innslaget er tekstet på norsk).

I dag vises dokumentarfilmen De gode hjelperan for første gang på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF).

Filmen handler om den gamle tradisjonen med hjelpere som kunne helbrede, ta bort smerte og stoppe blod. Filmskaperne Torill Olsen og Harry Johansen sier at tradisjonen lever i beste velgående, men at dette er kunnskaper som folk ikke vil snakke om.

I filmen er det med tre helbredere med forskjellige evner til å hjelpe syke mennesker. Ingen av dem nevnes med fullt navn fordi filmskaperne vil skjerme disse gode hjelperan.

Men likevel må de være forberedt på at de kan bli nedringt av folk som vil ha hjelp.

De gode hjelperan

Spente filmskapere like før premieren tirsdag.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– La oss være stolte av hjelperan

– Vi skal heller være stolte av at de gode hjelperan finnes, og ikke prøve å skjule det, sier filmskaper Harry Johansen til NRK Sápmi.

Filmen er ikke bare mystisk, men også spennende, sier Torill Olsen.

– Vi har laget den slik at du ikke får vite svaret før helt på slutten. Hun har flere roller i filmen, blant annet som regissør og researcher. Ved å ha en så aktiv rolle både foran og bak filmproduksjonen er jeg ekstra spent på publikums dom, sier Olsen.

De gode Hjelperan er den andre filmen fra filmskaperne Harry Johansen og Torill Olsen. Den første filmen var ”Kasta på land”, en politisk dokumentar om fiskerirettigheter som ble sendt på NRK Brennpunkt. Vi jobber godt i lag, og kommer til å lage flere filmer. - Det som er viktig for oss er å fortelle historier fra
Finnmark om Finnmark av oss Finnmarkinger, sier Johansen.

I nord fins det et folk med spesielle evner. De kalles hjelpere. Ifølge samisk tradisjon, har de eksistert i århundrer. De har helbredet, tatt bort smerte, stoppet blødning og hjulpet folk på mange måter - med kjærlighet, i hemmelighet, uten å bli betalt. De gode hjelperne er fortsatt her, i vår moderne verden, de er skjult - men ikke borte.

Trailer «De gode hjelperan»

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK