Hopp til innhold

– Et språk-Apartheid

En forskningsrapport om samiske innsattes forhold i norske fengsler er ferdig. Konklusjonen er klar: Det meste må utbedres.

Samisk fange

Tidligere samiske innsattes opplevelser i norske fengsel er kartlagt i en rapport av Astrid Larsson Kalvemo. Illustrasjonsbilde av samisk innsatt.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det var en dobbelstraff å være i fengsel fordi man er same. Det skal det ikke være, forteller Astrid Larsson Kalvemo til NRK Sápmi.

Kalvemo har forsket på de de menneskelige aspektene ved å være samisk innsatt i norske fengsler. Hun har tatt utgangspunkt i intervjuer med tidligere samiske innsatte.

Språk-Apartheid

– Det er en av informantene som prater om språk-Apartheid. At man han skilt det norske og det samiske.

I rapporten som nylig ble offentliggjort, kommer det fram hvorfor samiske innsatte blir dobbelt straffet. Det samiske er nesten ikke tilstedeværende i norske fengsler i følge rapporten.

– Det samiske er på en måte så langt langt borte. Man får ingen begreper for å håndtere sin virkelighet på. Og sin forståelse på, og det er jo kjempe viktig, mener Kalvemo.

Fått mye oppmerksomhet


De siste årene har samiske innsattes situasjon og forhold i norske fengsler fått mye oppmerksomhet. I fjor ble en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe utpekt av Justisdepartementet og Sametinget offentliggjort. Der de hadde kartlagt og undersøkt hvilke spesielle gjøremål som må til i forhold til samiske innsatte i norske fengsler.

Kalvemo vil at både hennes og arbeidsgruppas rapport skal sørge for bedring i fengslene med tanke på samiske innsatte.

– Nå bør kunnskapen som finnes brukes, slik at det faktisk skjer noe i fengslene, oppfordrer Astrid Larsson Kalvemo.



Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.