Hopp til innhold

Slaktere tilbake fra Sør-Georgia

Full av opplevelser er Mikkel Isak Buljo (41) og ni andre reindriftssamer nå tilbake etter å ha slaktet tusen rein på den andre siden av jordkloden.

Mikkel Isak Buljo i Sør-Georgia

Mikkel Isak Buljo var en av de ti reindriftssamene som deltok i slaktingen av rein på Sør-Georgia.

Foto: Mikkel Isak Buljo / Privat

Mikkel Isak Buljo

Mikkel Isak Buljo i Sør-Georgia.

Foto: Mikkel Isak Buljo / Privat

– Da vi reiste dit var jeg veldig spent og enda mer spennende var det da vi endelig kom frem til Sør-Georgia. Reisen var utrolig interessant og det var mye å oppleve. Jeg fikk se mye som jeg ikke har sett før og det var virkelig en opplevelse, sier Mikkel Isak Buljo.

På lillejulaften 2012 startet 41-åringen fra Kautokeino på sin 1.500 mil lange reise til Sør-Georgia. Turen fra Norge til øya ute i Søratlanteren tar mer enn en uke. Hans oppdrag var sammen med ni andre reindriftssamer fra Norge og Sverige, fire skyttere fra Statens Naturoppsyn (SNO) og to prosjektledere å utrydde reinstammen på øya.

– Da vi kom frem til Argentina ble vi å reise med et skip. Jeg er ikke akkurat kjent med sjølivet og sjøferden til øya tok fem dager. Derfor var dette veldig spesielt. Det var litt uvær, men cruiseskipet var såpass stort at vi knapt nok merket det. På vei tilbake til Argentina reiste vi med en tråler, som var betydelig mindre. All ristingen og vuggingen gjorde at vi ble temmelig dårlige og vi spydde, minnes Buljo.

Reinen hører ikke hjemme på Sør-Georgia

Sør-Georgia (engelsk: South Georgia) er ei øy i Søratlanteren som tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.

Sør-Georgia har et areal på 3756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2934 meter over havet. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2000 meter over havet. 75 % av øya er dekket av snø og is.

– Øya minner om øyene som vi finner langs norskekysten. Det er veldig høye fjell og tinder som kan sammenlignes med det vi finner i Øksfjord i Finnmark. Veldig mye berg, masse steiner og en god del gresskledde sletter, er Mikkel Isak Buljos beskrivelse av naturen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinsdyr på Sør-Georgia

Reinen på Sør-Georgia har vendt seg til et liv langs bratte fjellsider.

Foto: Mikkel Isak Buljo / Privat

Norske hvalfangstfolk tok på begynnelsen av 1900-tallet med seg totalt 25 rein til Sør-Georgia, for å ha tilgang på ferskt kjøtt. Reinflokken har siden da vokst, og er nå oppe i 3.500 dyr.

Den massive tråkkinga og beitinga tærer på øya og dens rike dyreliv. Reinen hører egentlig ikke til i faunaen på den subantarktiske britiske øya, opplyser Statens naturoppsyn (ekstern lenke).

Nå er reinen en trussel mot fuglelivet på øya og skal derfor slaktes. Statens naturoppsyn regner med å ta ut halvparten i denne omgangen og resten i 2014.

– Selve jobben minner veldig mye om den jobben vi har her i Finnmark om høsten. Først gikk vi ut for å samle flokken. Deretter var det å kjøre dyrene inn i en innhengning og deretter var det bare å sette igang å slakte. Det var èn viktig forskjell; på Sør-Georgia kunne være skifte på et øyeblikk. Det kunne være vakkert solskinn og like etterpå kunne det striregne og blåse kraftig, forklarer Buljo.

– Skummel sel

I Sápmi har reindriftssamene blitt vant til at rovdyrene kan være en trussel for reinen, men på Sør-Georgia var det et helt annet dyr man virkelig måtte passe seg for.

– Selen som holder til på øya var rett og slett livsfarlig. Hvis den biter deg så kan du dø av bakteriene som finnes i munnen på den. Derfor er det de skumle selene og de mer harmløse pingvinene jeg husker best fra denne turen, sier Buljo.

Sel på Sør-Georgia

Selen kan gjøre stor skade på folk hvis den biter. I verste fall kan man dø av bittene.

Foto: Mikkel Isak Buljo / Privat

Mikkel Isak Buljo sier at det var en stor utfordring å være på et slikt sted der været er så omskiftelig og hvor det bor så mange dyr vi på denne siden av jordkloden ikke er vant til.

– Det er bare å tenke på at det finnes rundt åtte millioner sel på øya. De befant seg selvsagt ikke på ett sted, men langs hele kysten. Og når du skal ferdes med reinen der borte så kan det bare skje ved å føre reinen langs kysten. Det er sannelig litt av en utfordring. Andre steder igjen er det så bratt ned til sjøen og derfor måtte vi føre reinen opp til fjelltoppene og ned igjen til kysten, forklarer Buljo.

Mannen fra Kautokeino opplyser at det var eventyrlyst som fikk ham til å melde seg på dette oppdraget.

– Lengst sør jeg hadde vært før denne turen var København. Nå fikk jeg muligheten til å se det sørligste av Sør-Amerika og en øy midt i Søratlanteren. Det virket forlokkende å se en helt annen del av verden enn det man er vant til. Jeg har lyst til å reise dit igjen, men jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å gjøre det, forklarer Buljo.

Stedet er totalt uten TV, internett og moderne underholdningstilbud. Derfor var den største underholdningen for gjengen å jobbe dag og natt.

(Artikkelen fortsetter under lydfila)

Intervjuet med Mikkel Isak Buljo er på nordsamisk. Reporter er Jenna Rasmus.

– Reinen oppfører seg annerledes

Rickard Länta har også vært med på denne spesielle arbeidsreisen. Han er veldig glad for å komme tilbake til sin hjemplass Jokkmokk i Sverige og til familien sin.

Det er også fint å komme tilbake til reinflokken sin, fordi reinen i Norrbotten oppfører seg på en mer forutsigbar måte enn reinen på den andre siden av jordkloden.

Rickard Länta

Rickard Länta er glad for å være hjemme hos familien sin igjen.

Foto: Ođđasat / SVT

– Det var et veldig interessant, men slitsomt oppdrag. Det rare er at reinen her hjemme løper oppover, mens reinen der borte bare ønsker å komme seg nedover, mot sjøen, forklarer Länta.

Reineieren fra Nord-Sverige sier at oppdraget de hadde var helt klart, nemlig å eliminere reinen som er på øya. Han hadde imidlertid ikke alltid en like god følelse mens han utførte sitt arbeid.

– Vi var der for å utrydde reinen, men gjorde vi likevel det rette? Selv om det er mennesker som har brakt reinen dit, hvem er det i så fall som bestemmer om dette var rett eller galt? undres Länta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinsdyr og pingviner på Sør-Georgia

På Sør-Georgia er den uvanlige kombinasjonen reinsdyr og pingviner et vanlig syn.

Foto: Carl Erik Kilander / SNO

Det er britiske myndigheter som eier prosjektet med å utrydde reinen, og det var de som tok kontakt med norske myndigheter for å få hjelp til å utføre arbeidet. En stor del av reinkjøttet er blitt solgt, men det er fortsatt mer enn 2000 rein igjen som skal slaktes. Derfor er ikke prosjektet ennå avsluttet.

Länta vet ikke om han kommer til å bli med i det videre arbeidet når det fortsetter.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.