Hopp til innhold

– Hårreisende overstyring

Sametingsråd Laila Susanne Vars (Arja) mener at regjeringens mineralstragi bryter med helt grunnleggende demokratiske prinsipper.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars reagerer kraftig på regjeringens mineralstrategi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I strategien, som lanseres i dag, åpner nærings- og handelsminister Trond Giske
for at staten kan gripe inn med statlig arealplanlegging i kommuner som ikke tilrettelegger for gruvevirksomhet. Han vil bestemme hvor gruvene skal ligge.

– Det er hårreisende og helt uakseptabelt at Giske vil overstyre kommunene på denne måten. Det er i strid med prinsippene i folkeretten, og med prinsippene i den kommunale selvbestemmelsesretten, sier Vars.

Vars har ikke lest hele strategien, kun de delene Sametinget er konsultert i, pluss det som kommer fram i media. og hvis det stemmer, så er det hårreisende, presiserer hun.

Hun er klar over at plan og bygningsloven allerede åpner for statlig arealplanlegging, men det nye er jo den tydelige linken til mineralvirksomhet og "trusselen" om at staten kan benytte sin makt til å tvinge gruvevennlige arealplaner på kommuner som ikke vil ha slik virksomhet i sine planer.

– Vil ikke ivareta urfolks rettigheter

Laila Susanne Vars, som også er utdannet dr. Juris, mener dette punktet i regjeringens mineralstrategiplan strider mot de folkerettslige prinsippene i FNs konvensjon om sivilie og politiske rettigheter, populært kalt folkeretten.

– Norge har forpliktet seg til å følge Folkretten ved å underskrive konvensjonen, sier hun.

Det er i strid med Folkeretten, og i strid med lokaldemokratiets grunnleggende prinsipper. Giske gjør jo ikke dette for å ivareta urfolks rettigheter. Staten vil neppe gripe inn i arealplanleggingen i kommuner som går inn for gruveddrift, slik som i Kvalsund.

Norge har kjempet for urfolk

Reineier Isak Mattis Triumf sa i går til Nrk Sapmi at han vil bringe saken videre til FN om Artic Gold får tillatelse til å starte gruvedrift i Biedjovággi.

Laila Susanne Vars, sier at Norge har gått i bresjen for å kjempe for rettighetene til verdens urfolk.

Hun bekrefter at Sametinget ikke har samtykket til punktet om bruken av statlig arealplanlegging. Marianne Balto (Ap) er den i Samerådet som har hatt kontakt med departementene under arbeidet med mineralstrategien.

Nærings-og handelsdepartementet har hatt det overordnede ansvaret for strategien. Balto sa i går til NRK Sapmi at hun var ukjent med at Giske åpnet for statlig arealplanlegging i kommuner som ikke vil ha gruvedrift dersom samfunsmessige hensyn tilsier det.

I henhold til plan-og bygningsloven, er det i utgangspunktet kommunene som har denne oppgaven med arealplanlegging.

– Statlig overkjøring av lokaldemokratiet

Hun mener at Giskes overstyring av kommunene er helt uakseptabel.

– Det demokratiske systemet i Norge er bygd på det lokale selvstyreprinsippet.
Dette er statlig overstyring av lokaldemokratiet, og det er helt uakseptabelt., sier Vars.

– Har vært lydhøre

Nærings- og handelsminister Trond Giske sier de har hatt en god dialog med Sametinget.

– Vi har vært lydhøre overfor deres innspill, vi har prøvd å imøtekomme ønskene så godt som mulig, og vi har imøtekommet det meste som er tatt opp av Sametinget. Det blir blant annet viktig å bygge opp kompetanse for å møte mineralutviklingen fra samisk hold.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.