Hopp til innhold

– Hvorfor kan ikke alle barn lære samisk?

I Oslo vil skolebyråden at alle elever lærer seg samisk, ikke bare de samiske elevene.

Reporter Mette Ballovara

Se video: Kommunen vil tilby samiskundervisning for alle barn i Oslo.

I et klasserom ved Frydenberg skole, sitter det en gjeng med ungdommer med en samisk bok foran seg. De øver seg på samiske ord sammen. Ingen av dem har i dag samiskundervisning på skolen, men hadde de hatt en slik mulighet, tror de at flere ville benyttet seg av det.

– Samisk er lettere enn andre språk vil jeg tro. Jeg tror vi klarte det her bedre enn om vi skulle prøve å lese mandarin, det er jeg hundre prosent sikker på, sier ungdommene med en liten latter.

Niendeklassinger ved Frydenberg vil gjerne lære samisk

Fra venstre; Emina Mešan, Ahmed Aden Elmi, Marlen Zulueta Devold og Frida Gustafsson Storvik, kunne gjerne tenkt seg å lære samisk på skolen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Skolebyråden vil styrke samisk

Torger Ødegaard

Torger Ødegaard er byråd for kultur og utdanning i Oslo kommune. Nå satser han på å styrke samisktilbudet i hovedstaden.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Torger Ødegaard er byråd for utdanning i Oslo kommune. Han ønsker nå å gi barn og unge i hovedstaden en mulighet til å bli kjent med det samiske språket, som niendeklasse-elevene ved Frydenberg etterlyser.

– Vi underviser allerede i mange forskjellige fremmedspråk i vår by, vi har til og med startet opp med undervisning i kinesisk. Det bør ikke være umulig å tilby samiskundervisning til byens elever, sier Ødegaard.

Han mener at alle elevene i kommunen bør kunne lære seg samisk i framtida. Ødegaard understreker at selv om ikke alle Oslo-elevene vil kunne bruke samisk aktivt i hverdagen, vil det likevel gjøre flere nysgjerrig på språket. Han tror at det kan være et fint tilbud til barn og unge som er interessert i ulike kulturer og språk.

– Jeg er sikker på at det er interesse for det dersom vi klarer å gjøre tilbudet godt nok. Det må være god kvalitet på undervisningen og det har jeg en ambisjon om at det skal det bli, sier Ødegaard.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Alle Oslo-barn skal få vite om samisk

I Oslo er det per dags dato bare Kampen skole som tilbyr samiskundervisning til samiske barn. Det meste av undervisningen skjer på denne skolen, men samisklærerne reiser også ut til et par andre skoler for å ha undervisning. Dette tilbudet har eksistert i ti år allerede, men det finnes ikke et tilsvarende opplegg for ikke-samiske barn.

I inneværende skoleår er det 24 samiske barn som får samiskundervisning i Oslo. De er hjemmehørende på 20 forskjellige skoler i hovedstadsområdet.

Kampen skole i Oslo

Her på Kampen skole i Oslo koordineres og organiseres samiskundervisningen for samiske barn og unge i Oslo og deler av Akershus.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I kommunen vet man imidlertid at det er mange samiske barn og unge i Oslo som ikke benytter seg av samisktilbudet av ulike årsaker, men det er noe som de ønsker å endre på.

Stort samiskelev-potensiale

Og både kommunen og Sametinget er klar på at det er langt flere elever som potensielt kunne ha valgt samiskundervisning i grunnskolen i Oslo.

– Vi har ansatt en egen koordinator som skal heve kvaliteten på samiskundervisningen og som skal jobbe tett opp mot både foreldre og hjem. Så vil vi informere alle barn og foreldre i Oslo om at det faktisk finnes et samisk skoletilbud, sier Ødegaard.

Lettere å få jobb

Frida Gustavson Storvik

Frida Gustafsson Storvik har samiske aner på sin mors side fra Vesterålen. Hun synes at det samiske språket virker spennende.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Frida Gustavson Storvik går i niendeklasse ved Frydenberg skole. Hun tror at kunnskaper i og om det samiske språket vil være nyttig dersom, også i arbeidslivet senere. Hun peker på at samiskkunnskaper kan være viktige innenfor visse felt eller i visse geografiske områder i landet.

– Det er sikkert enklere å få noen jobber hvis man kan samisk, sier hun.

Medelev Marlen Zulueta Devold er enig, men sier at det er viktig at en eventuell samiskopplæring for ikke-samiske elever må ha god kvalitet.

– Uten gode lærere og uten et godt tilbud vil jeg ikke ha interesse for å lære samisk, man må jo få utbytte av det man forsøker å lære seg, sier hun.

– Vil gjerne ha flere samisktalende

Laila Susanne Vars.

Visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget synes at samisk bør være for alle.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Samiske barn i Norge har gjennom norsk lov en rett til å få opplæring i samisk på grunnskolen, men det har vist seg å være utfordrende for mange mindre kommuner utenfor de samiske kjerneområdene å oppfylle dette.


I Oslo vil kommunen nå styrke samisktilbudet, og visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget blir varm om hjertet av slike nyheter.

– Det er jo først og fremst svært viktig og gledelig for de mange samiske barna i Oslo, sier Laila Susanne Vars.

Men visepresidenten vet at det finnes interesse for å lære samisk på norske skoler, også fra ikke-samiske barn og foreldre.

– Ja, det er flere som har tatt kontakt med Sametinget for å høre om ikke vi kan jobbe for at også de kan lære seg samisk på skolen. Vi har hatt henvendelser blant annet fra elever med innvandrerbakgrunn, og det er gledelig at det er interesse for det samiske språket. For Sametinget er det positivt dersom vi får flere brukere av det samiske språket, sier Laila Susanne Vars til NRK.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK