Hopp til innhold

– Stadig påminnet vår sorg

Leif Snarby mistet sin sønn Vidar i et snøskred for 23 år siden. De mange nyhetsoppslagene om liv som går tapt i skred, gjør at sorgen aldri slipper helt tak.

skred tromsø

Søndag formiddag gikk det et stort skred like ved Kroken i Tromsø, i et område nært Lunheim. En mann omkom i skredet.

Foto: Simen Follesø Røiseland / NRK

Leif Snarby

Leif Snarby mistet sønnen sin for 23 år siden i et snøskred. De mange skredulykkene de siste årene bringer vonde minner tilbake.

Foto: Privat

– Hver gang vi leser om mennesker som dør i snøskred, så kommer minnene fra 1990 da vår familie ble rammet av en så stor sorg. Det er like trist og ubehagelig hver gang, sier Leif Snarby fra Tromsø.

For 23 år siden ble familiens liv snudd på hodet.

Sønnen Vidar kjørte utenfor løypa i Kroken alpinsenter i et område som kalles for Djevelfjellet. Plutselig løsnet enorme snømasser og Vidar ble begravd levende under snøen.

Redningsmannskapene fant ham i live, men på sykehuset måtte maskiner til for å få han til å puste. Etter en uke måtte legene gi opp. Vidar ble bare 23 år gammel.

– Skispor rett inn i skredområder

For hvert nyhetsoppslag om mennesker som dør i snømassene, gjenopplever familien det som skjedde dem for mange år siden. For familien er det ekstra tungt å lese om de mange unge menneskene som mister livet i fjellet.

Nå advarer Leif Snarby folk om å ta for lett på snøskredfaren. Når han selv er ute, titter han ofte opp mot de bratte fjellene i Tromsø og undres hvordan folk tør å utfordre skjebnen.

– I fjellsidene her i området ser man mye hengskred og du ser også i fjellsidene at det går flere skispor rett inn i områder som tydelig har skredfare. Man kan bare tenke seg hvor farlig det er å ferdes der, sier han.

Også politiet er fortvilet fordi folk ikke ser ut til å ta de mange snøskredadvarslene på alvor, og politiet frykter at flere liv vil gå tapt dersom folk ikke lytter til ekspertene.

– Vi konstaterer jo bare at folk ikke tar advarslene som kommer fra eksperter og politi seriøst. Det er jo veldig leit at det skal gå liv, sa innsatsleder Espen Wang fra Troms politidistrikt til NRK søndag.

Dyster skredstatistikk

En 38-årig Tromsø-mann omkom søndag i et snøskred like over Lunheim. Mannen var sammen med en kamerat da et skred løsnet om formiddagen i et svært bratt område i nærheten av Kroken.

De siste årenes snøskredstatistikk er spesielt dyster i Troms. Siden 2009 har 19 personer omkommet i snøskred og av disse har hele ni omkommet i skred i Tromsø kommune.

Også denne vinteren har det gått mange skred, og det advares om stor snøskredfare i store deler av Troms og Øst-Finnmark.

gilbert sharpened

Mats Gilbert etterlyser bedre holdninger.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Overlege Mats Gilbert ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge mener at de mange skredulykkene de siste årene, begynner å bli et alvorlig helseproblem. Gilbert etterlyser nå mer initiativ og informasjon fra norske myndigheter og bedre holdninger fra folk som trosser advarslene .

– Nå må folk skjønne at fjellet er livsfarlig. Det gjelder både skuterkjørere, familier på tur og brattkjørere. Jeg tror mange turgåere overvurderer vår evne til å hjelpe dem, og undervurderer brutaliteten i snøskredene, sier Gilbert.

– Utsetter andre for fare

Leif Snarby som mistet sin sønn i slike omstendigheter, er enig med ham.

– Blir du tatt av et snøskred så er det snakk om minutter. Man må ikke reise ut og forvente at man blir reddet av redningsmannskap. Dessuten bør man tenke over at man utsetter andre mennesker for fare dersom de må redde en fra et farlig område.

Hver gang nyhetene om mennesker som har omkommet i snøskred dukker opp i media, går tankene til sønnen Vidar som de mistet for 23 år siden.

Leif Snarby håper at folk er mer forsiktig.

– Jeg håper å slippe flere slike triste nyheter i påska. Jeg kjenner godt til hvordan folk som har mistet noen har det nå, etterlatte, pårørende og venner. Mine tanker går til dem, sier Leif Snarby.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.