Hopp til innhold

– De har rotet rundt i 15 år

Reineier Ole Johan Eira er blant dem som lider under reinbeitekonvensjonen slik den fungerer i dag. Han mener at forhandlingsdelegatene nå må rydde opp i situasjonen.

Ole Johan Eira

Ole Johan Eira må ha reinflokken sin i samme område året rundt fordi reinbeitekonvensjonen ikke fungerer.

– Vi må fore flokken, siden vi har for lite vinterbeiteland. Flokken er nå i høstbeiteområdet, fordi vi ikke kan flytte til våre tradisjonelle områder, forteller Eira.

Grunnen til at Eira må ha flokken sin på samme sted er at reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige er ikke blitt fornyet siden 2005, fordi myndighetene i Norge og Sverige ikke har klart å komme til enighet. Nå har Sametingene i Norge og Sverige tatt et initiativ for å få en løsning i konvensjonsarbeidet, så derfor er mer enn 60 reindriftsutøvere fra Norge og Sverige nå samlet i Stjørdal for å diskutere hvordan konvensjonen skal revideres.

Reinbeitekonvensjonen er en avtale om grenseoverskridende reindrift.

Utdrag fra konvensjonen:
«Konvensjonens formål er å fremme og utvikle samarbeidet mellom landene slik at slik at reinbeitene blir utnyttet på en måte som gir et langsiktig grunnlag for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i begge land.»

  • GULDAL:

– Ventet i 15 år

Eira jobber med reindrift i Norge, Gielas reinbeitedistrikt og har områdene i Guoggil i Kiruna kommune i Sverige som vinterbeite. De trenger derfor naturlig nok beiteområder på svensk side av grensen, områder som også naboene i Sverige trenger. Flokken hans oppholder seg nå i nærheten av Riksgrensen.
I helga har lederne i reindrifta møter om å finne en løsning til konvensjonen, slik at den kan fornyes.

Reinbeitekonvensjonsmøte

Fra før møtene i Stjørdal utenfor Trondheim. Møtedeltakerne setter seg inn i saken.

Foto: Roger Manndal / NRK


– Nå synes jeg det er på høy tid å finne en løsning. De har rotet med denne konvensjonen i 15 år. En avtale må komme på plass, så man har noe å forholde seg til, sier Ole Johan Eira, som er tydelig lei av å vente, bastant.

Møtet berører mange

I Trondheim møtes i disse dager reineiere fra begge sider av grensen for å komme frem til en avtale. I åtte år har det manglet en felles avtale, grunnen er at reineierne ikke har klart å komme fram til en enighet om hvordan reinbeitene skal deles.

Dette har berørt mange i reindrifta, hele 42 reinbeitedistrikt krysser årlig grensa med sine flokker. 24 av samebyene i Sverige flytter reinflokkene sine til norske sommerbeiteområder, mens 16 distrikter fra Norge flytter reinen på vinterbeite i Sverige. I tillegg er det to fellesområder på begge sider av grensen.

Sametingene forhandler

Målet med møtet i Trondheim er å forbedre og fornye konvensjonen. De som har fått ansvaret for å oppnå målet er det norske og det svenske Sameting.

Ansvarlig for reindriftssaker i Sametingsrådet, Ellinor Marita Jåma, forventer at reineierne kommer fram til en avtale i Trondheim, så reinbeitekonvensjonen kan lykkes.

– Jeg har forventninger til at både samebyene og distriktene kommer med kritiske innspill, slik at vi skal kunne løse dette. Dem har et ansvar for å være løsningsorienterte, mener Jåma.

Per Mikael Utsi og Ellinor Marita Jåma

Sametingspresident i Sverige Per Mikael Utsi og Sametingsråd i Norge Ellinor Marita Jåma.

Foto: Roger Manndal / NRK

Sametingspresident i Sverige, Per Mikael Utsi, forteller til NRK Sápmi at de ønsker å få på plass et overordnet organ som kaller reinbeitedistriktene og samebyene til forhandlinger. Dersom de ikke kommer til noen enighet så skal dette organet kunne ta avgjørelse i saken.

– Det viktige er å få til pålagte forhandlinger mellom reineierne, det vil være den beste måten å kunne finne gode løsninger i felleskap, mener Sametingspresident Utsi.

Han håper at utfallet av helgens møter blir at det vil være mulig å åpne for slike forhandlinger i reinbeitekonvensjonen.

Møte i Trondheim

I helgen avholdes møter om reinbeitekonvensjonen i Trondheim.

Foto: Roger Manndal / NRK

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole