Hopp til innhold

Politiet får stadig flere narkotips

Politibetjent forteller at de senest på torsdag fikk tips om narkotikabruk i Karasjok. Politiet ønsker et best mulig samarbeid med de unge.

– Jeg kan fortelle at seneste i dag fikk vi tips om bruk av narkotika. Vi er glade for alle tips vi får, forteller politibetjent i Karasjok, Arvid Næss.


Politiet betrygger at foreldre som gir tips ikke vil bli nevnt med navn i saken. Næss legger til at de ønsker et best mulig samarbeid med ungdommen, en hard hånd er ikke alltid beste løsningen, men snarere samarbeid og frivillighet.

Inngår kontrakter med brukerne

Et av tiltakene de har igangsatt er å inngå kontrakter med de unge brukerne som er under den kriminelle lavalderen og deres foreldre.

– Kontrakten går ut på at vi ikke oppretter sak mot dem så lenge de ikke tester positivt på bruk av narkotiske stoffer, forteller Næss.

Den metoden har politiet god erfaring med.

Blir tiltaksløse

På mandag kom politiet med en bekymringsmelding der de offentliggjorde at så unge som 12 år gamle barn bruker narkotika i Karasjok.

I kjølvannet av bekymringsmeldingen delte Hans-Asle Berglund (23) sin historie med NRK Sápmi. Han begynte med narkotika kun 14 år gammel, og var fanget i det han beskriver som et helvete i 9 år.

Berglund frarådet de unge sterkt fra å engang prøve narkotika. Rusen stjal meningen fra livet hans. I tillegg ble han tiltaksløs og følte ikke for å gjøre noe.

Akkurat det er noe politiet har merket seg.

– Det vi har merket er at de unge som bruker narkotika er mye borte fra skolen, de slutter å bry seg om personlig hygiene, og de søker seg til andre som har den samme likegyldige innstillingen, forteller politibetjent Næss.

Været at noe var i gjære

Næss forteller at det var mens de hadde jobbet med narkotikaopplysning for ungdomskolen at de været at noe var i gjære.

– Vi opplevde at mange bare gikk ut mens vi fortalte om farene ved narkotika. Det har ikke skjedd før, dermed skjønte vi at noe var på gang, forteller Næss.

Etter det begynte de å aksjonere for å blant annet finne bakmennene som de kan opprette sak mot. Aksjonene har foregått i hele Finnmark.

Arvid Næss

Politibetjent ved Karasjok lensmannskontor, Arvis Næss, ønsker at så mange som mulig tipser politiet om narkotikabruk.

Foto: Karen Inger Lise Anti / NRK

Eks-torpedo med klar tale

Tidligere torpedo og narkoman fra Finnmark, Hans Petter Martinsen (HP), har også vært i kontakt med NRK for å advare mot narkotika.

– Jeg skulle aldri bli som de narkomane i Oslo. Jeg skulle ha kontroll. Men jeg ble som dem. Du har et valg før du tar narkotika, etter det har du ikke valget lenger. Du mister kontrollen og blir til et menneske som ikke bryr seg om andre. Jeg mistet familien min, jeg mistet livet mitt. Om du er så dum og bruker narkotika, så må du også ta konsekvensene av det, var den tidligere torpedoens klare tale.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK