Hopp til innhold

Skeptisk til klassifiseringen av reinkjøtt

Reineiere er skeptisk til om de får rett pris for reinkjøttet de selger til slakteriene i forhold til produktets vekt og kvalitet, siden det ikke finnes en felles klassifiseringsordning for reinkjøtt. – Det er ikke en akseptabel situasjon, mener leder i NRL.

Nils Henrik Sara og noen reinskrotter

Leder for NRL Nils Henrik Sara (innfelt) mener at det er en uholdbar situasjon at det ikke finnes en felles klassifiseringsordning for reinkjøtt.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Nå finnes det ikke en felles klassifiseringsordning for reinsdyrkjøtt, slik annen slakt i Norge har.

Ikke felles klassifisering for reinkjøtt

NRK Sápmi har undersøkt hvilke system norske slakterier bruker for å klassifisere reinkjøtt. Det er store variasjoner mellom slakteriene. Det finnes ingen nasjonalt felles system på hvordan dette skal gjøres.

I dag er det helt opp til slakteriene selv å bestemme hvordan man vil gjøre dette og hvem som skal utføre klassifiseringen. Det finnes ingen objektiv kontroll eller klageorgan.

Reindriftsnæringa har etterlyst et felles klassifiseringssystem for reinkjøtt. Et felles klassifiseringssystem vil legge til rette for at reinkjøttet leverer på kvalitet. Det vil også virke stimulerende for reineieren til å produksjonsoptimalisere, og å ha slaktedyr med best mulig kvalitet.

Et klassifiseringssystem kan også benyttes til økt grad av prisdifferensiering, slik at reineiere som leverer dyr av god kvalitet premieres. I tillegg vil et klassifiseringssystem legge bedre til rette for å skille ut og merke produkter med høy kvalitet.

Klassifisering for annen slakt siden 1931

Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral (NKF) i 1931 ble klassifiseringen av annen slakt enn reinkjøtt satt i system her i landet.

Slakteriene tilknyttet NKF forpliktet seg til å følge klassifiseringsregelverket. Det er Animalia har det daglige ansvaret og oppfølgingen av klassifiseringsarbeidet i Norge.

Det ble vedtatt en klassifiseringsordning fordi det er hensiktsmessig å sortere slaktene i grupper etter kriterier fordi det er så stor forskjell på slaktedyr med hensyn på kjøttfylde og fethetsgrad. I tillegg har slakt av ulike kjønn og ulik alder forskjellig anvendelse.

– Ikke holdbar situasjon

Norske Reindriftsamers Landsforbunds (NRL) leder Nils Henrik Sara sier at stadig flere reineiere klager på at reinkjøtt de selger til slakteriene blir nedklassifisert på feil grunnlag. Det vil si at de får dårligere betalt enn fortjent.

Denne mistilliten er ikke en holdbar situasjon og det ønsker NRL å gjøre noe med.

– Man er veldig misfornøyd med dagens ordning. Jeg får ofte høre kritikk i forhold til klassifiseringen som skjer i dag. Mange sier at reinkjøtt blir nedklassifisert uten grunn. Denne mistilliten må vi ta på alvor og gjøre noe med.

Anbefaler innføring

Morten Røe

Fagsjef for klassifisering i Animalia, Morten Røe

Foto: Animalia

I fjor ble det gjennomført et forprosjekt å kartlegge mulighetene og begrensningene ved å implementere en standard for klassifisering av reinsdyrkjøtt.

Animalia, som har ansvaret for klassifisering i landbruket, hadde oppdraget å se om det er behov for en felles klassifiseringsordning for reinkjøtt. Animalia anbefaler innføring av et felles klassifiseringssystem for rein i Norge.

Animalia påpeker at det er viktig for et marked å ha standarder å forholde seg til og derfor må man få til et felles system.

– Da vet både selger/reineier og kjøper hva slags vare de forholder seg til. Det er en generell anbefaling for et marked, sier fagsjef for klassifisering i Animalia, Morten Røe.

Satt av penger

Staten har nå satt av 2 millioner kroner i Reindriftsavtalen til å utarbeide et nasjonalt klassifiseringssystem for reinkjøtt.

– Jeg er overbevist om at det vil skape større tillit både i reinnæringen og slakteriene, og at man får bedre forhold mellom de to partene, sier Røe.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat