Den 33 år gamle visjonen er endelig virkeliggjort

Forslaget til utvalget ble ikke støttet av samekonferansen i Tromsø samme år. Konferansen konstaterte kort: «De samiske kunstnernes organisasjon har foreslått at man starter et samisk kunstakademi. I fremtiden kommer det til å være viktig og nødvendig at de samiske kunstnerne kan studere sin egen kunstmodell innen sine egne områder.»

Først 30 år senere, i 2010, kom klarsignalet fra utdanningsdepartementet – kunstskolen i Karasjok kunne åpnes. Høsten året etter stod de første elevene på skoletrappa.

Nå skriver vi 2013, 33 år etter at de kjente samiske kunstnerne foreslo oppstarten, de første avgangselevene fra en kunstskole med basis i ett kjernesamisk område har gjennomført den to-årige grunnutdannelsen. Dette markeres med at elevene stiller ut sin kunst på DNB-senteret i Karasjok.

Åpningen av utstillingen var tirsdag.

– Levd sammen i vått og tørt

Rektor Eva Aira er umiskjennelig stolt og rørt over sine elever, og takker de fem avgangselevene sine med varme klemmer.

– Vi har levd sammen i vått og tørt. Sovet med hverandre. Kranglet med hverandre. Grått med hverandre. Men fram for alt ledd veldig mye. Vi har jobbet intensivt. Noen dager har vi ikke gjort noen ting, bare stirret i taket og syntes alt var bare skit. Skit er det ikke nå som vi ser oss rundt, hva dere har skap, og hvor mye dere har utviklet dere i løpet av disse to årene på skolen.

Er ordene fra Aira til elevene sine. Hun ser seg rundt i utstillingsrommet, og legger til at det blir veldig spennende å følge dem framover.

Bestefar foran fjellet

Det mektige verket åpningen er fremfor er av Elena Lango (22) fra Arjeplog i Sverige. Ifølge den unge kunstnerspiren selv, så har hun i bildet prøvd å få det gamle til å møte det nye.

Mannen har hun laget etter én sjablong med utgangspunkt i ett fotografi av hennes bestefar. Mens fjellet er fra området hun er vokst opp i.

– Jeg ville lage noe som ser gammelt ut, som ikke helt hører hjemme der, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mer enn det vil hun ikke ut med, men smiler lurt, og parerer med ett spørsmål.

– Om man sier for mye om et bilde, så blir man fast i det som sies, hvilke tanker gjør du deg selv?

Kanskje er bildet med på å symbolisere nettopp det som møter de nyutdannede fremover?

Elena er fra en reindriftsfamilie, og det bærer kunsten hennes preg av. Om det blir kunst, reindrift, eller noe annet nå som hun er ferdig på skolen har ikke den talentfulle unge samejenta bestemt seg for.

Ærer sin bestemor

Også Karina Kåven Kaaby (22) har utstilt et verk der hun har brukt sine besteforeldre som inspirasjon. For bare får uker siden mistet hun sin bestemor. Én uke etter begravelsen bestemte hun seg for å tegne henne. Bare dager før utstillingen i slutten av forrige uke ble hun ferdig.

– Jeg skal gi bildet i gave til bestefar som nå er blitt igjen alene, sier hun med et dypfølt smil.

Hun står mellom to av kunstverkene sine mens hun forteller. Bildene hennes er ofte av hennes nærmeste. Det andre er av bestefarens livserfarne hender som folder om Karinas datters små barnehender. Oldefar og oldebarn.

Tegnekamerater

Flere av elevene hadde søkt på kunsthøgskolen til høsten. Per Asle Sara (22) var én av søkerne. Han kom desverre ikke inn gjennom nåløyet i Trondheim og Bergen, men han fortviler ikke av den grunn.
– Førstegangssøkere har liten sjans å komme inn. Jeg gir ikke opp, men søker igjen neste år, sier den standhaftige unge mannen som akter å jobbe på videre for å utvikle seg enda mer.

Kamerat og nabo av Per Asle har kommet for å se på utstillingen. Jon Mikkel Eira (21) er vokst opp bare et steinkast unna Per Asle.

– Ja man må jo komme å se på bildene som kameraten har laget, utbryter Eira.

Jon Mikkel tegner selv også. Det har han lært av nettopp Per Asle.

– Vi begynte allerede på barneskolen, og vi var ofte hjemme hos hverandre, dersom det bare var én stol ledig, så satt vi begge på den og tegnet sammen, forteller han.

Det var ikke bare hjemme hos hverandre de tegnet, men også på skolen. I de kjedelige timene. Jon Mikkel avslører at mange av de siste sidene i de gamle kladdebøkene er fulle av tegninger.

– Takk mor!

Utbrøt Amund Anti (61) til Eva Aira foran alle de oppmøtte. Han sier at det er nettopp en mor Aira har vært for dem på kunstskolen. Hun som vet hvor alle tingene i huset ligger. Hun som har svar på det meste.

For Amund har årene på kunstskolen vært spesielt nyttige og gode. Tidligere var han i årevis fanget i alkoholens brutale klør. Nå har han helt ny tro på seg selv.

– I løpet av mine år her har jeg styrket troen på meg selv. Jeg føler at jeg lykkes. Det sterkeste et mennesket har, er å kunne ha tro på seg selv. Om du ikke tror du klarer å gjøre dette, så begynner du ikke, men om du tror og vet at kan begynne, da gjør du nettopp det.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kunsthøgskolen er også målet til 61-åringen, desverre kom heller ikke han inn i år. I sin nyvunnede tro på seg selv, så skal han fortsette å søke. Mens i året som kommer flytter han til Varanger. Der skal han male havet.

Historisk for kunstnerspirene

På kunstskolen har elevene fått prøve seg i de fleste kunstarter. Alt fra tegning, maling, skulpturering, arbeid med sølv, fotografering, med mer.

Kine Marita Singer (22) sitt mål er å mestre sølv.

– Å jobbe med sølv har jeg fått prøvd meg på i løpet av min tid på skolen, og har oppdaget mer og mer at det er det jeg ønsker.

Den historiske dagen, og de samiske kunstnernes kamp for å få en kunstskole i de samiske områdene har hun ikke selv fått kjenne på kroppen.

– Men det har begynt å gå opp for meg hvilken historisk dag dette er.

Utstillingen til avgangselevene holder åpent på onsdag og torsdag denne uken, fra kl 10 til 16. Det er totalt seks avgangselever i år, desverre kunne ikke den sjette av dem, Anne Marit Jåma komme på åpningen, hun reiste på kurs natten før.