Hopp til innhold

Urfolkskonferansen i gang

Urfolk fra hele verden er nå samlet i Alta, hvor de skal forberede seg til neste års FN-konferanse.

Omkring 600 urfolksdelegater, -rådgivere, ulike observatører og representanter for presse fra hele verden er nå samlet i Alta for å forberede FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014.

Formålet er å utveksle oppfatninger og forslag samt å utvikle kollektive anbefalinger for verdenskonferansen neste år. De skal fastsette anbefalingene i et sluttdokument.

Skal komme med anbefalinger

Det er utarbeidet et utkast til slutterklæring fra Áltá 2013 – et dokument hvor man har søkt å konsolidere forslagene fra urfolkregionene, urfolkskvinner og urfolksungdom.

Dokumentet inneholder flere forslag til overordnede temaer for verdenskonferansen, samt konkrete forslag til hvordan man best kan oppnå en bedre realisering av urfolks rettigheter.

– Global enighet om alle prioriteringer og forslag som foreligger er ikke realistisk. Men jeg føler meg allikevel trygg på at vi - verdens urfolk - vil vise at vi kan stå samlet, og at vi i fellesskap kan bidra til at verdenssamfunnet gjennom verdenskonferansen i 2014 vil ta et nytt og viktig skritt i retning av å sikre våre grunnleggende friheter og rettigheter, sa sametingspresident Egil Olli under åpningen av konferansen i dag.

Ikke tilfeldig at det ble Alta

I åpningstalen sin til konferansen sa Sametingets president Egil Olli at det ikke er en tilfeldighet at Sametinget som arrangør valgte å legge den globale forberedende urfolkskonferansen til Áltá.

Nettopp i Alta ble mange av lederne for det store samiske opprøret i Kautokeino i 1852 dømt til døden og avrettet. Alta er imidlertid også kilden for den moderne urfolkspolitikken i Norge.

Da norske myndigheter på 1970-tallet besluttet å demme opp Alta-Kautokeino-vassdraget, startet en storstilt og fredelig motstand over mange år mot myndighetene manglende urfolkspolitikk. Selv om vi tapte kampen mot kraftstasjonen og demningen, vant vi en stor politisk og moralsk seier.

Alta representerer derfor starten på en prosess som endte med norske myndigheters anerkjennelse av samene som urfolk og etablering av det samiske instrumentet for utøvelse av selvbestemmelse: Sametinget.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat