Hopp til innhold

«De fattigste i verden må få bestemme over sine egne områder»

En av urfolkslederne fra British Colombia i Canada, Arthur Manuel, tror ikke Canada kommer til å like sluttdokumentet fra konferansen. De krever nemlig å få bestemme over sine egne områder.

Arthur Manuel

Arthur Manuel (til venstre) tror ikke Canadas regjering vil like sluttdokumentet fra Alta-konferansen.

Foto: Åse Pulk / NRK

Delstaten British Colombia i Canada sitt areal er større enn delstatene California, Oregon og Washington tilsammen. 4,5 millioner mennesker bor der. 200.000 av dem er urfolk. De er de fattigste i delstaten, men det er i deres områder de økonomiske rikdommene hentes ut.

– Det finnes ingen grunn på hele jorden, som tilsier at vi skal være de fattigste, det bare vise hvor grådig den canadiske regjeringen er, de vil ha alt. Så sluttdokumentet fra konferansen er noe de ikke vil like. Den anbefaler nemlig statene om å dele det med de som bor i disse områdene, sier Arthur Manuel, en av urfolkslederne i dette området.

Han sier at de som folk har et ønske om å bygge sine egne økonomier, i stedet for å være avhengig av statens økonomi.

Fra fine ord til handling


Aili Keskitalo håper at denne konferansen vil være med på å styrke urfolks rettigheter i nasjonalstatene og delstatene de bor i, og at den vil være til stor hjelp i den kommende FN-konferansen.

– Håpet og troen er at pene ord og lovnader fra nasjonalstatene skal bli til handlinger, sier Keskitalo, som var møteleder for den Arktisk regionen under urfolkskonferansen i Alta.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo i lystig samtale med andre konferansedeltagere.

Foto: Åse Pulk / NRK


Dokumentet som ble ferdigstilt på konferansens siste dag, onsdag, skal fungere som et arbeidsdokument for statene med urfolk, og brukes som utgangspunkt for videre forhandlinger.

– Første av sitt slag

En annen møteleder fra Australia, Les Malezer, mener konferansen og dens sluttdokument er viktig. I den forstand at når urfolk møtes så får de ladet sine batterier og styrket seg i troen på at det er mulig å oppnå noe lokalt, dersom man jobber sammen internasjonalt.

– Dette er den første konferansen av sitt slag, av den størrelsen, der man på forhånd har utarbeidet dokumenter som man sammen har kunnet se på å komme til en avgjørelse om, forteller Malezer.

Alta-konferansen

Les Malezer (andre fra høyre) var en av møtelederne på konferansen.

Foto: Åse Pulk / NRK

Essensen i dokumentet ifølge han er å få ting til å skje, at statene skal ta sitt ansvar for urfolkene sine, og gi dem tilbake deres rettighetene, ikke bare snakke om det.

Forhandlingsgrunnlaget for hele verdens urfolk

Sluttdokumentet fra Alta-konferansen skal danne grunnlaget for forhandlinger med statene under den internasjonale FN-konferansen for urfolk neste år i New York.

Laila Susanne vars, Vibeke Larsen, John Bernhard Henriksen og Egil Olli

Laila Susanne vars, Vibeke Larsen, John Bernhard Henriksen og Egil Olli følger ivrig med.

Foto: Åse Pulk / NRK

Sametinget internasjonale representant, John Bernhard Henriksen, sier at dokumentet danner forhandlingsgrunnlaget for hele verdens urfolk.

– Derfor tok det også litt lenger tid enn først antatt å få den ferdig, det er mye man ønsker å få inn i et slikt dokument, forteller Henriksen.

Fire hovedtemaer

Fire temaer er tatt med i dokumentet, og hver del kommer med anbefalinger til hvordan statene skal og bør forvalte rettighetene til urfolkene som bor i de respektive statene.

  1. Urfolks rett til sine land, territorier, ressurser, hav og vann
  2. FNs handlingssystem for å implementere rettighetene til urfolk
  3. Implementering av urfolksrettigheter
  4. Urfolks prioriteringer for utvikling med fritt og informert samtykke

Følgende tar bare for seg sluttdokumentet i svært korte trekk. Dokumentet i sin helhet finnes her.

1. Retten til områdene sine

Det første temaet tar for seg statenes forpliktelse til å garantere selvbestemmelses rett til urfolk. Derunder garantere suverentitet over sine land, territorier, luft, isbreer, skoger, hav og vann.

Videre anbefaler konferansen at statene gir urfolk muligheten og retten til å beskytte, bevare, gjenopprette og helbrede sine områder, herunder inngår områder som historisk og tradisjonelt har vært bebodd av urfolk.

Tidligere ugjerninger begått av de respektive statene skal oppreises, og dette bør implementeres både i internasjonale og nasjonale lover. I de tilfeller urbefolkninger har blitt fratatt sine land, må statene kompensere dette tapet på best mulig måte, enten ved å gi landet tilbake, eller på annen måte kompensere for den udåd som er begått.

Samt at urfolk må kunne si nei til inngrep i områdene de bor i, herunder gruvedrift, vannkraft, dersom dem er uenige i disse inngrepene, slik at de har mulighet til å utvikle og fortsette sin kulturelle og værekraftige måte å forvalte sine områder på.

Et annet tema som anses viktig under første punkt er klimaendringenes innvirkning på steder med urfolk. Der det er de som berøres sterkest av klimaendringene er de som har minst å gjøre med de store endringene i det globale klimaet.

2. Nytt FN-organ

Under det andre temaet kommer anbefalingen om danne et nytt FN organ som skal ha mandatet til å sørge for at implementeringen av rettighetene til urfolk. Rettighetene skal inkludere de som allerede er i urfolkserklæringen, men ikke begrenses av den.

Videre bør FN's generalforsamling kunne etablere internasjonale mekanismer som sørger for at verdens urfolk kan ha konstruktive møter for å kunne videreutvilke og bevare rettighetene til urfolk.

Herunder kommer også en sterk anbefaling om at statene bør ratifisere FN's urfolkserklæring, og ikke minst vedkjenne og anerkjenne urfolkene som bor i landet.

(Canada, Sverige og Finland har blant annet ikke ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, mens flere land i Sør-Amerika har gjort det.)

Samt dannelse av forskjellige organ som jobber under FN, med delegater for urfolk, slik at de er med på avgjørelser som berører områdene til urfolk.

Også en sterk anbefaling om at nasjonalstatene sammen med Verdensarv komiteen og UNESCO sørger for å anerkjenne områdene urfolk bor og har bodd i, er med under dette punktet. I tillegg til at nasjonenes minstemål må være å sørge for at menneskerettighetene blir overholdt mens de utarbeider urfolksdeklarasjonen i sin stat.

3. Selvbestemmelse

Under det tredje temaet er selvbestemmele mer utbrodert, anbefaling om hva dette faktisk bør innebære. Der det anbefales at urfolk må ha rett til å på lik linje med myndighetene forhandle med myndighetene om sine egne områder.

Spesielt tar dette temaet opp konflikløsning, sikre at internasjonale normer og menneskerettighetskonvensjoner blir fulgt, særlig med tanke på kvinners rettigheter.

4. Retten til sedvane og tro

Det fjerde og siste temaet tar spesielt opp urfolks rett til sine sedvaner og trossystemer. At disse blir respektert og anerkjent av statene.

– Disse uttalelsene vil være til det gode for lokalbefolkningene i de ulike landene, dette er ikke enkle ting, de internasjonale erklæringene må impliseres i de lokale, sier den håpefull urfolkslederen Manuel, som kommentar til sluttdokumentet.

Urfolkskonferansen i Alta

Noen av delegatene poserer for media.

Foto: Åse Pulk / NRK

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.