Hopp til innhold

Artistene delte språkerfaringene

Fire kjente urfolksartister fortalte åpenhjertelig hvordan de opplever kampen om å holde liv i morsmålet deres.

Språkseminar med fire kjente artister

fv: OKI, Japan, Moana Maniapoto, New Zealand, Buffy Sainte-Marie, Canada, Mari Boine, Sapmi og musikeren Jessie, Canada.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Fire kjente urfolksartister, Buffy Sainte-Marie fra Canada, Mari Boine fra Sápmi, OKI fra Japan og Moana Maniapoto fra New Zealand fortalte sine historier om hvordan de har møtt på motstand hos storsamfunnet mot deres urfolksbakgrunn.

Urfolksfestivalen Riddu Riđđu arrangerte i dag et seminar der det ble satt søkelys på urfolksspråk.

Buffy Sainte-Marie og Moana Maniapoto fortalte åpenhjertelig om utfordringene for å holde liv i urfolksspråket deres.

Seminar om urfolksspråk

Mari har lært mye hos Buffy

Buffy Saint Marie og Mari Boine

Buffy Saint Marie og Mari Boine.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Den kjente samiske artisten, Mari Boine, har skrevet musikktekster både på norsk og engelsk, men etterhvert som hun ble kjent med sin egen samisk historie, jo mer rett føltes det for henne å synge på sitt eget morsmål.

Tidligere i år ble boka "Fly med meg" publisert om Mari Boine av forfatter og journalist Per Lars Tonstad.

Hun deler mye kunnskap via boken, men selv kunne hun tenkt seg å lære mer hos Cree-urfolkenes musikkstjerne Buffy Sainte-Marie.

– Jeg har lært mye hos Buffy Sainte Marie, men kunne gjerne ha turnert med henne og lært enda mer hos ho. Hun er en virkelig en vis person, sa Boine under seminaret.

Munnen vasket med såpe hvis han snakket morsmålet

Maori-urfolk sanger og dokumetarist Moana Maniapoto fra New Zealand fortalte med skjelvende stemme om hvordan generasjonen til hennes far ble behandlet av øvrigheten.

– Generasjonen til faren min fikk munnen sin vasket med såpe, dersom han snakket på maorisk, sier Moana, mens hun må trekke et dypt pust, før hun klarer å fortsette.

– Selv om dette skjedde for noen år tilbake, så synes jeg dette er veldig spesielt dersom du tar deg litt for å tenke grundig hva som skjedde, sier hun.

Moana forteller at hun har filmet flere dokumentarer, og via det journalistiske arbeidet kom hun i kontakt med flere eldre mennesker, som fortalte hvordan de ble nektet for å snakke språket de hadde lært fra da når de var spedbarn.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK