Hopp til innhold

Kommune kan avvise planprogram

Kautokeino kommunestyret har UNDER TVIL loven på sin side, til å stemme ned et planprogram-søknad til en privat bedrift.

Planprogram

Justis- og beredskapsdepartement er i tvil, men mener at en kommune kan stemme ned planprogram-søknad som er fremmet av en privat selskap.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold AB har et ønske om å starte gruvedrift i Kautokeino kommune, men har ikke klart å overbevise kommunepolitikerne i indre-Finnmark

Arctic Gold har søkt om å få godkjent planprogrammet hos kommunestyret, men de har nedstemt deres søknad.

Siden ingen kommunestyre i Norge har nedstemt et slikt planprogram før, har det oppstått et politisk spørsmål, om kommunestyret har lov til å nedstemme et planprogram.

Ettersom gruveselskapet ikke har fått godkjent deres planprogram, så har de ikke mulighet til å gjøre konsekvensutredning av gruveprosjektet.

Kommunen kan avvise et planprogram

Det kongelige justis- og beredskapsdepartement har svart miljøverndepartementet spørsmål om plan- og bygningsloven.

Miljøverndepartementet spør via et brev datert 4.februar 2013 på bakgrunn av den konkrete behandlingen av planprogrammet i Kautokeino kommunestyret.

  • Kan en kommune beslutte ikke å fastsette et planprogram under henvisning til at man ikke ønsker en slik detaljregulering som planprogrammet knytter seg til?

Dette er svaret hos Justis- og beredskapsdepartementet:

«Under tvil er vi kommet til at en kommune antakelig ikke har plikt til å fastsette planprogram for en privat planlegging av en detaljregulering i tilfeller der kommunen ikke ønsker det påtenkte tiltaket.»

– Overraskende utydelig svar hos departementet

Arctic Gold AB daglig leder Lars-Åke Claesson er lite fornøyd med svaret til Justis- og beredskapsdepartementet.

Lars-Åke Claesson

Lars-Åke Claesson

Foto: Roger Manndal, NRK

– Jeg er litt overrasket over at svaret ikke er mer tydelig hos departementet, sier Claesson.

Han mener det ville tjent både Kautokeino kommunestyret og Arctic Gold dersom svaret hos departementet hadde vært mer tydelig.

– Vi håpte at svaret hos justis- og beredskapsdepartementet var veldig tydelig, slik at alle parter hadde fått vite hva som er lov, sier han.

– Døråpner for andre kommuner

Leder i Kautokeino Flyttsameliste i Kautokeino kommunestyret, Anders Samuelsen Buljo, har vært i front for å nedstemme planprogrammet til Arctic Gold.

Formannskapsmedlemmer i Kautokeino, Anton Dahl og Anders Buljo

Anton Dahl og Anders Samuelsen Buljo.

Foto: NRK

Han mener svaret hos Justis- og beredskapsdepartement er en døråpner, for nå ser alle de andre kommunene i Finnmark at de kan stemme ned et planprogram som private selskaper søker om å få godkjent.

– Svaret er akkurat slik som jeg trodde det skulle bli. Selv om departementet er i tvil om deres syn på saken, så viser det at våres vedtak holder og er innenfor loven, sier Buljo.

Buljo registrerer at departementet har brukt svært lang tid på å svare på vedtaket.

– Jeg tror at de har brukt lang tid for å undersøke om vedtaket inneholder ulovligheter, men det har de ikke funnet noe bevis for, og da måtte de bare stå god for at vedtaket ikke bryter Norsk plan- og bygningslov, sier han.

Korte nyheter

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK