Delt i synet på gruveprotestene

Kommunalrådet Stefan Andersson stiller seg kritisk til aksjonene. Han mener at det er prospekteringsselskapet som er offeret.

– Vi har en stor protestrett i Sverige, som vi kan anvende oss av. Jeg står imidlertid ikke bak ulovlige aksjoner som den her, sier Stefan Andersson till P4 Norrbotten.

Varaordføreren i kommunstyret, Anna-Greta Kvickström deler dette standpunktet.

– Jeg mener at man ikke skal bruke vold uten at det får følger for de demokratiske systemene som finnes, uttaler Kvickström til Norrbottens-Kuriren .

Stor støtte blant samepolitikerne

Lederen i det samiske partiet Sametingets Väl og tidligere sametingspolitiker, Karin Vennar, gir sin fulle støtte til demonstrasjonene.

– Demonstrasjoner er en av de midlene som folk kan ty til når ingen lytter på dem, sier Vennar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Etter at politiet fjernet gruvedemonstrantene fra Kallak nær Jokkmokk i Nord-Sverige på mandag, så har saken fått mye fokus i media for politiets behandling av demonstrantene.

Gruvedemonstrantene hadde blokkert veien til Kallak med et provisorisk tårn for å hindre maskinene til gruveselskapet Jokkmokk Iron Mine i å komme frem til plassen de sprenger på.

Medlem i Sametingets ungdomsråd, Josefina Lundberg Skerk, mener at aktivistene ble behandlet urettferdig.

– Det er tydlig at det finnes penger i statskassen for å forsvare rovdriften, men ikke for å opprettholde samenes menneskerettigheter, påpeker Skerk. Hun inviterer næringsminister Annie Lööf til en samtael om hendelsene i Kallak.

Karin Vennar er enig.

– Jag kan ikke forstå at man velger å satse på en næring som man ikke vet hvor lenge kommer til å pågå. Dette er ødeleggende for reineierne som finnes i området. Jeg ser gjerne at en delegasjon fra regjeringen kommer hit og samtaler om hvordan samenes rettigheter skal ivaretas i og hva de mener om gruveekspansjonen, sier Vennar.

Tråkket på det samiske flagget

I forbindelse med politiaksjonen mot en gruvedemonstrasjon i Sverige kom politiet til å tråkke på det samiske flagget - symbolsk for hva som er i ferd med å skje, mener svensk-samisk kulturpersonlighet.

– Jeg så bildet og følte at noen like gjerne kunne spyttet meg i ansiktet, sier den samiske musikeren og kulturprofilen, Anja Storelv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Selv om det var under tumultene mellom politiet og demonstrantene at en politimann kom til å tråkke på det samiske flagget, så mener Storelv bildet formidler symbolikken i det som skjedde under aksjonen.

– Dette blekner i forhold til gruveaktivistenes kamp mot gruveoppstart i Jokkmokk, mener Storelv, men bildet forsterker og belyser det som skjer.

Paralleller til Alta-aksjonene

Henrik Blind hadde med seg kamera for å dokumentere gruvedemonstrasjonene i Kallak, og han synes det minte om Alta-aksjonene .

– Da jeg så politiet bære avgårde demonstrantene, stoppet jeg opp og tenkte; skjer dette virkelig i Kallak? En av de fredeligste stedene jeg vet om, sier Blind.

Tidligere Alta-aksjonist, Máret Sárá, synes at dette er en god sammenligning.

– Det minner litt om det som skjedde den gang i Alta, men denne saken er jo bare helt i begynnelsen, mens kampen om Alta varte over mange år, forteller Máret Sárá.

Alta-konflikten begynte for alvor i 1978, da organisasjonen «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget» ble stiftet. Etterhvert som årene gikk og arbeidet satte i gang i Stilla, så ble det større og større oppslutning. I den største aksjonen ble det arrestert cirka 800 demonstranter i 1981.

I Kallak ble det arrestert seks mennesker på mandag. Det var alle demonstrantene som var tilstede.

Gruveaktivistene ble pågrepet på mandag. Tirsdag slapp de fri. Samme dag var de standhaftige demonstrantene på plass i Kallak igjen .

Holder lav profil

Politiet og gruveselskap holder lav profil

Malin Norrby er en av demonstrantene på plass i Kallak. Hun opplyser til Norrbottens-Kuriren at det er stille på plassen. Gruveselskapet eller politi har vist seg i området på fredag.

– Det ser bra ut, vi har fint vær og vi skal ha en konsert senere, opplyser Norrby.

Politiet vil fortsette å holde en lav profil. De har ikke noen intresse av å flytte på barrikadene slik situasjonen er nå.

– Det er stille i Kallak. Det er ingenting på gang der, sier Anette Nilsson, fungerende enhetssjef for politiet i nordre Lappland.

Om gruveselskapet lar høre av seg for at de trenger hjelp med å ta seg forbi demonstrantene, så vil politiet sende ut folk.

– Vi tar ingen egne initiativ. De får gi lyd. Vi får se hvordan det utvikler seg, sier Nilsson.