Hopp til innhold

Seks reisedager for å bryte i Tana

Aleksandr (13) har reist i tre dager for å delta i et brytestevne i Finnmark. Reisen tilbake til Volgodonsk tar tre dager til.

Aleksandr Kibalnik

Aleksandr Kibalnik (13) er en talentfull bryter og han likte oppholdet i Tana.

Foto: Tamie Sue Runningen / NRK

Aleksandr Kibalnik

Aleksandr Kibalnik, Volgodonsk.

Foto: Tamie Sue Runningen / NRK

Volgodonsk ligger i Rostov oblast helt sør i Russland ved Svartehavet. For å komme til Tana i Finnmark må bryterne fra den lokale bryteklubben reise med tog i nesten tre dager via Moskva og St. Petersburg til Murmansk.

Den siste biten går med buss til Tana. Vel fremme i bygda, som ligger ved bredden av Tanaelva, venter tre netters overnatting på gulvet i en skole, par-tre brytekamper og deretter tre dagers hjemreise.

Laget fra Volgodonsk mener at opplegget i Tana er vel verdt den lange turen på rundt 8000 km tur-retur.

– Norge er et fint land.Tana er en veldig vakker bygd. Opplegget her er bra og folk er hyggelige, sier 13 år gamle Aleksandr Kibalnik.

Deltakere fra fire land

Det internasjonale brytestevnet TanaMatchen ble i helga arrangert for sjette gang. Til stevnet var det påmeldt mer enn 130 små og store brytere fra Norge, Sverige, Finland og Russland.

Ole Thommy Boine

Ole Thommy Boine.

Foto: Tamie Sue Runningen / NRK

– For oss har det stor verdi å få deltakere fra Russland. De holder et høyt nivå og er med på å gi våre brytere god matching. For å få slik matching må vi vanligvis reise helt ned til Sør-Norge. Nå slipper vi det. Vi får jo alt her hjemme i vår egen «storstue», forklarer Ole Thommy Boine, som er leder i Bryteklubben Tana.

Aleksandr Kibalnik gikk to kamper på lørdag. Det ble overbevisende seire i begge.

– Kampene var bra. Fint å få prøvd skikkelig ut det man øver på i treningsøktene, sier 13-åringen.

Det er ikke bare lørdagens internasjonale brytestevne som lokker deltagerne til Tana. Bryteklubben Tana har også hatt et innholdsrikt program for de russiske deltakerne, som ankom bygda allerede på torsdag.

Det er gjennomført tre felles treningsøkter og atletene har også fått bli mer kjent med området. Fredagen var det blant annet «landskamp» i fptball mellom russiske brytere og småguttelaget til Tana ballklubb. Om kvelden var det kontaktmøter og dommerseminar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TanaMatch 2013, brytestevne

Flagg fra fire land var å se under lørdagens defilering eller innmarsj til åpningsseremonien.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Finnmark idrettskrets har også fått et ord med i laget. I et eget miniseminar fortalte representanter for brytekretsen om betydningen av indrettskontakten over grensen til Russland, Sverige og Finland.

– Viktig med god matching

Gunn Rita Boine

Gunn Rita Boine.

Foto: Tamie Sue Runningen / NRK

Gunn Rita (15) er dattera til leder Ole Thommy Boine. Hun går for tiden på Toppidrettsgymnaset i Telemark i Skien. Der har hun selvsagt bryting som sin spesialgren.

Hun synes det er fint å få toppbrytere fra andre land til sin hjembygd. Spesielt viktig er det at russerne kommer.

– De er ganske god egentlig. For meg er det morsomt å se på dem når de bryter. De har god teknikk og styrke og det er morsomt det, sier Gunn Rita.

Et viktig bidrag for å kunne arrangere et såpass stort brytestevne som TanaMatch er at Bryteklubben Tana har fått tilsagn om midler gjennom Barentssekretariatets idrettsprogram.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK